Nyhed

august 23, 2016

Feminismen trenger en rebranding

Av Eva Charlotte Berner – Intern sommeren 2016 i Geelmuyden Kiese
Diskuterer jeg saken og likestilling med mine kollegaer, venner og slektninger tar de respekt og like rettigheter mellom kjønnene som en selvfølgelighet. Så hvorfor er det flere av dem som ikke vil kalle seg feminister? De står for ideologien men vil ikke vedkjenne seg begrepet. Trenger feminismen en «rebranding»?
Det tror jeg.
Det har vært mye diskusjon om dette. Mange som har feministiske holdninger vegrer seg for å vedkjenne seg merkelappen. De er skapfeminister. Det viker som ordet «feminisme» maner frem noen negative bilder av sinte radikaler som skal brenne BHer, tilrive seg menns rettigheter og deretter svømme gjennom et hav av guttetårer.
Feminisme som uttrykk er ikke bare forbeholdt spesielle interessegrupper å definere. Vi eier det alle. Jeg mener dette er noe av essensen i problemstillingen. Feminismen som begrep blir for mange for radikalt. Ordet gjenspeiler ikke hverdagen og holdningene til kvinnen og mannen i gaten. Feminismen har et klart omdømmeproblem. Men det er ingen som har enerett på hva ordet «feminisme» skal bety. Norge har fortsatt mange store likestilingsutfordringer. Hemsedalssaken er et symptom på det. Roten til disse problemene ligger i holdninger rundt kjønn, seksualitet og hva det betyr å være både mann og kvinne i Norge i 2016.  For å skape holdningsendringer må oppfattelsen av «feminisme» endres. Kvinnen og mannen i gaten, som tar likestillingen som en selvfølgelighet, må tørre å bruke merkelappen. Hverdagsfeministene må komme ut i lyset.
Vanlig folk som tar like rettigheter mellom kjønnene som en naturlig del av sin hverdag må komme på banen. Ved å delta i samfunnsdebatten og understreke at likestilling i 2016 er en selvfølgelighet som bare skulle mangle kan vi bidra til å skape de nødvendige holdningsendringene. Hverdagsfeministene må stå frem.
Hemsedalssaken rystet Norge. Likestilling preger mediebildet. Omprofileringen av feminisme er allerede i gang.  Tusenvis av  menn og kvinner tok til gatene for å vise sin støtte til voldtektsofre og kreve at kvinners rettsikkerhet styrkes. Tusenvis av hverdagsfeminister.