Tidligere het det byrdefordeling, men det hadde litt sur klang, så EU byttet altså til «innsatsfordeling». Mer bestemt ønsket vi å diskutere de fire sektorene som ikke er underlagt EUs kvotemarked; bygg, transport, avfall og landbruket. I panelet var klima- og miljøminister Vidar Helgesen, Bellona-leder Fredrik Hauge, Enovas markedssjef Audhild Kvam, Siemens-sjef Anne Marit Panengstuen og økobonde/Nortura-styremedlem Kjersti Hoff. Møtet ble ledet av vår egen Paal Frisvold, som leder GK Brussel.
Statsråd Helgesen sparket i gang møtet med å si at det ikke er noen grunn til å vente med å intensivere norsk klimapolitikk. Han gjorde det også helt tydelig at Norge kommer til å være i øvre enden av skalaen over klimaforpliktelser i Europa. Helgesen benyttet også til å dele litt fra ferieturen i Australia, der han lærte om en batteridrevet buss som gikk fra Sydney-Melbourne på en ladning. Det tilsvarer Oslo-Stavanger tur-retur. Spennende teknologi, og all ære til statsråden som bruker Australia-turen til å kjøre buss.
Statsråden ble utfordret av Frederic Hauge, som synes den norske regjeringen er treig i EU-prosessene. Han sa norske bedrifter får vite om relevante EU-prosesser 2-3 år før regjeringen gir dem beskjed. Hauge mener også det er fullt mulig med kraftige klimatiltak i konkurranseutsatt europeisk industri, hvis en innfører Carbon Border Tax Adjustments ved Europas yttergrenser.
Hauge ble etterfulgt av Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Siemens Norge. Hun tror fremtidens byer blir 100% elektriske, og har ståltro på nye løsninger. Blant annet har Siemens avdekket at nye røde busser i Oslo kan bli batteridrevne til en kostnadsreduksjon på 100 millioner kr. Der statsråden fortalte om ferieturen, avsluttet Panengstuen med å fortelle om sin tur til frisøren. «Folk skjønner problemet, men vet ikke om løsningene», sa Pangengstuen og oppfordret salen til å synliggjøre mulighetene og løsningene, ikke bare snakke om problemene.
Enovas markedssjef Audhild Kvam representerte skjæringsfeltet mellom norske politikere og norsk næringsliv. Hun fortalte at norske bedrifter søker pengestøtte for å gjennomføre klimatiltak, men mange først og fremst trenger mer kunnskap om mulighetene, for eksempel ved å kartlegge energibruken sin.
Økobonde Kjersti Hoff tok det hele ned på jorda, bokstavelig talt. Hun advarte mot produksjonsbegrensende tiltak i norsk landbruk, siden konsekvensen fort blir økt import av mer karbonintensive matvarer. Hun fortalte også om hvordan norske bønder merker klimaendringene direkte. Mens mange tror klimaendringer fører til bedre avlinger i norsk landbruk, viser erfaringene viser at avlingene går ned. Noe skurrer når det trøskes i desember.