Det som ser uryddig ut fra utsiden er vanligvis uryddig på innsiden også. Og la det samtidig være klart; uryddigheten handler ikke primært om kundelistene er åpne eller lukket. Uryddigheten handler om valg av prosess og metode for kontakt med myndighetene. I 1997 spurte vi oss selv om det var mulig å definere en modell for myndighetskontakt i Norge som var bærekraftig? En modell som bygget relasjoner i stedet for å bruke relasjoner. En modell som bygget tillit for kundene i stedet for å eksponere dem negativt. Vi fant svaret i en modell som ikke baserer seg på salg av nettverk og vennetjenester. For Geelmuyden Kiese ble svaret å slutte med påvirkning, og begynne med medvirkning.
Når du leser dette mandag morgen, har Geelmuyden Kiese sammen med ordfører Marta Finden Halset (AP) fra Vik kommune i Sogn og Fjordane invitert et samlet norsk pressekorps for å forklare hvordan medvirkningsmodellen fungerer. Vi bruker caset der GK var engasjert av Vik kommune for å hjelpe kommunen å få Vikafjellstunell inn på Nasjonal Transportplan (NTP) som illustrasjon. Vikingene hadde arbeidet i 50 år for å få det til. GK vant i høst Gullkorn-pris i «Åpen klasse» for sin rådgivning. Så vidt jeg vet er det først gang i norgeshistorien at en oppdragsgiver og et kommunikasjonsbyrå åpent presenterer et lobbycase. Jeg håper ikke det blir siste.
Det norske demokratiet inviterer til åpen dialog. I både lov- og budsjettprosesser er det mulig å komme med innspill underveis. Ikke bare er det mulig! Det norske demokratiet inviterer til det. Dersom man også er grundig forberedt slik at innspillene kommer i form av ny informasjon, analyse eller politikk, tas man i mot med åpne armer. Det dokumenterer lobbyundersøkelsene våre der 90 % svarer at de ser på lobbying som positivt for demokratiet. Derfor er det ikke nødvendig å operere etter det jeg kaller «vennetjenestemodellen» der gamle partikamerater sitter og kokkelerer på bakrommet. En slik modell tenderer, slik jeg ser det, mot politisk korrupsjon.  Ukyndige kunder kan la seg blende av denne modellen. Det virker jo besnærende at en gammel statsråd kan snakke med en ny for å sikre kunden gjennomslag. Men det fungerer ikke slik. Demokrati er hardt arbeid. Vennetjenestemodellen neglisjerer dessuten embetsverkets betydning. Ikke alle kommunikasjonsbyråer gjør oppmerksom på det, men møter du som kunde et som er mer opptatt av å namedroppe enn av å snakke sak, prosess og metode, bør du pakke sakene dine og gå.
Medvirkningsmodellen forutsetter at vi på byråsiden definerer oss strengt i rådgiverrollen. På scenen er det oppdragsgiver som skal stå. Slik flagges interessen åpent. Derfor er det riktig som ordføreren i Vik understreker; -GK fungerte som kommunikasjonsrådgivere. Lobbyingen sto jeg selv for! For egen regning må jeg legge til at hadde alle de 428 ordførerne i Norge vært like dyktige som Marta Finden Halset, hadde Norge sett ut som en sveitserost. Vi hadde knapt hatt et fjell uten tunell.
Nå skjønner du hvorfor det ikke er grunn til å skremme med Geelmuyden Kiese mer.
Hold fast og hold ut!
Hans