En frafallens bekjennelse: Vi har verdens beste statsforvaltning i Norge, men det er ikke nok. Etter å ha opplevd kinesisk forvaltning i Beijing, var jeg overbevist. Ingen tvil om at den norske statsadministrasjonen har mye å lære bort. Korrupsjon, partiinteresser og vennetjenester (”Guanxi”) er stikkord. Et opphold ved Europakommisjonen gjorde meg enda mer overbevist. Der holder de skarpeste knivene i den europeiske forvaltningseliten til. Flinke folk, store tanker og store ambisjoner om å løse Europas utfordringer. Men beslutningssystemet er tungrodd, med Kommisjon, 27 medlemsland og Europaparlament i nesten konstant krigføring.
Takke meg til den norske statsforvaltningen, tenkte jeg, under endeløse møter i Kommisjonen. Men i mine år som embetsmann i norske departementer gikk jeg med en indre uro, særlig de siste årene. Var dette effektivt, var dette å bygge landet?
I ettertid ser jeg at det var mye galt med systemet. Kreativitet forbannes, mens det andre steder belønnes. En endeløs runddans med sakspapirer. Når en sak skulle frem for statsråden, måtte den ofte passere 5-6 ledd både på veien opp og ned. Saksbehandleren legger saken frem for sin seksjonsleder, som sender den til ekspedisjonssjefen, som sluser den videre til departementsråden, som gjerne tar saken opp med statssekretæren før den legges frem for statsråden. Så er det samme trinnvise tilbakemelding til saksbehandleren som skal jobbe videre med saken. Underveis samhandles det med tallrike seksjoner sidelengs og oftest med tilsvarende mange ledd i flere andre departementer i samme sak, og revirbevisstheten er stor. Det sier seg selv at dette systemet blir tungrodd samtidig som det skjer en ansvarspulverisering gjennom sakens gang opp og ned i det departementale hierarkiet.
I GKs rekrutteringsarbeid sier vi ”Nærmere makta kommer du ikke”. Som en av de frafalne kan jeg si, at, jo, du kommer nærmere hvis du jobber i embetsverket. Du er en del av makten. Men det er som med pølser og forskrifter; en bør helst ikke se på når de lages. Embetsverket er ikke bare et vakkert skue for tiden. Det bør Stortinget gjøre noe med når det 157. Storting åpnes i morgen.
Gunnar Mathisen, Seniorpartner i Geelmuyden Kiese