Når Presseforbundet, Kommunikasjonsforeningen, Transparency og Redaktørforeningen i DN 27.1.  tar til orde for et Lobbyregister, hilses dette selvsagt velkomment. Geelmuyden Kiese er for mest mulig åpenhet, og har som det første av de større byråene lagt ut kundelisten på hjemmesiden.
Men et Lobbyregister er nok mest et svar på 90-tallets lobbyutfordringer. Man ønsker å synliggjøre hvem som driver direkte påvirkning på Stortinget. Men de individuelle lobbyister er det svært få igjen av. Det kan bli et register uten navn.
Eller et register med selvfølgelige navn. Undersøkelser som vi har gjort viser at de mest aktive lobbyister er interesseorganisasjonene, tett etterfulgt av ordførere og andre lokalt folkevalgte, mens bedriftene tar tredjeplassen på lobbypallen. Et lobbyregister vil dekke disse. Selvsagt ferdes LO, NHO, Bondelaget, Rederiforbundet, miljøbevegelsen på Stortinget. Dette er legitime interesser i samfunnet som møter beslutningstakerne og deler informasjon.
Men det er en gruppe som så å si ikke er på Stortinget, som et register muligens var ment å omfatte; nemlig PR-byråenes folk. De er en del av den institusjonelle lobbyismen, som driver med indirekte lobbyisme, og er strategiske rådgivere for de aktive lobbyistene.
Lobbyismen mer og mer er blitt en integrert del av den strategiske konsulentvirksomheten. Virksomheter som ønsker lobbytjenester, har ofte behov for bistand langs flere akser; strategisk rådgivning, medie- og krisehåndtering, finansiell rådgivning.
I USA, lobbyismens høyborg, ser vi tydelig at den direkte lobbyismen basert på nettverk, er på vei ut. En streng lobbylovgivning, der lobbyister registreres og trues med straffeforfølgning hvis reglene ikke følges, har gjort at faget har flyttet inn hos PR-byråer og lignende strategiselskaper.
Vi ser det samme i Brussel. Lobbyismen profesjonaliseres, og det blir færre enkeltlobbyister. Lobbyistene er kunnskapsarbeidere, som er en del av et større miljø, med tilgang på forsknings- og utredningsressurser.
Lobbyisme er et fag der prosess og metode er viktig. Profesjonaliseringen av lobbyarbeidet har ført til at de små virksomhetene, gjerne i form av ettmannsforetak, avdankede politikere som bruker sitt adgangskort til maktens korridorer, nesten er blitt borte. I dag er det store PR-selskaper som Gambit og Geelmuyden Kiese og et par andre som fører an. Så hva gjør alle eks-politikerne i disse byråene hvis de ikke driver lobbying og politisk påvirkning?
Ettersom flere byråer er hermetisk lukket, er det ikke så lett å svare på dette spørsmålet. Hos oss arbeider de som kunnskapsmedarbeidere, med kjennskap til de politiske irrganger og dynamikken i det politiske liv. Deres nettverk er nyttig, men det blir fort utdatert. Kombinasjonen av politisk kunnskap, formidlingsevne, organisasjonserfaring og ledelseserfaring, som man får i politikken, er verdifull kompetanse. Men eks-politikerne er rådgivere, ikke aktører, og er lite å se i maktens korridorer. Vår tids effektive lobbyister er ikke-lobbyister.
Den institusjonelle lobbyismen er ikke så redd åpenhet som man var tidligere. Man driver ikke lyssky virksomhet, og møter ikke makten på kammerset som i gamle dager. Det er kundene som møter makten, ikke byråene, og dette skjer ofte i full offentlighet.
Men den strategiske lobbyismen som ivaretas av de store kommunikasjonshusene og andre konsulentselskaper, vil neppe bli registrert. Det kan bare skje ved at kommunikasjonsbyråene i større grad viser åpenhet om sine kundeforhold.
Gunnar Mathisen er seniorpartner i Geelmuyden Kiese og har 25 års erfaring fra departementene.