I NRK Sommeråpent fredag 9. august uttalte jeg at valgkamper kun har marginal betydning for utfall av valg. Valgforskere og politiske kommentatorer møtte uttalelsen med hoderysting.  –Bare vent til Arbeiderpartiets valgkampmaskin kommer i gang! I dag vil jeg tro pipen har fått en annen lyd. Gjennom hele valgkampen har mandatfordelingen mellom regjeringspartiene og de borgerllge ligget stabilt på pluss minus 75/95. Slik ble valgresultatet også. Arbeiderpartimaskinen kom aldri i gang. Etter åtte år i regjering manglet den drivstoff. Og det var jo nettopp mitt poeng. Tanken var tom. De rødgrønne bevilget, men gjennomførte ikke. I den rødgrønne regjeringen var minst et parti til en hver tid mot en hver endring.  Nå er de rødgrønne gravlagt, og jeg tror ikke på oppstandelse.
Da statsminister Jens Stoltenberg møtte Høyre-leder Erna Solberg til den første partilederdebatten i Arendal 12. august, virket det som han var inspirert av Obamas valgstrateg Jim Messina. Messina ble berømt da han fortalte at bokseren Mike Tyson var favoritt filosofen hans. Messina siterte Tyson på at «alle har en plan til du knuser trynet deres. Da har de ikke noen plan lenger». I Arendal virket det som Stoltenberg prøvde å slå Solberg knock out. Kanskje vant han debatten på poeng, men Solberg sto like støtt.
I debattene som fulgte gjentok dette seg. Stoltenberg slo, og Solberg smilte. Effekten av slagene avtok. Ritualet gjentok seg. Solberg tittet moderlig bort på sin motstander, og han angrep. Hun sto støtt, og kjempet ham ut av stilen. I de siste debattene var det Solberg som fikk terningkast 5, og han 4. Til slutt måtte Stoltenberg ta telling; 72/96.
Hold fast og hold ut!
Hans