Georg Soros og mange toneangivende politikere mener EUs manglende evne til å håndtere situasjonen er begynnelsen på slutten.
I virkeligheten er EU et familiedrama. Slik har det formet vår verdensdel i snart 70 år. Hadde det ikke vært for EU, ville finanskrisen virkelig blitt kritisk for langt flere land med skjør valuta. FNs klimaavtale i Paris hadde ikke sett dagens lys om ikke EU-landene hadde brukt sin samlede politiske innflytelse.
I 2016 vil Geelmuyden Kiese friste hundrevis av skandinaver til å migrere til Brussel slik at de med egne øyne kan se hvordan EU virker. Vårens første seminar går av stabelen i Brussel 15. og 16. mars og handler om mat og landbruk.
La meg forklare med noen eksempler hvordan EU fungerer på sitt beste. Svart økonomi og skatteunndragelse er kreftsvulsten i enhver velferdsstat. Sakte, men sikkert strupes landenes budsjetter, mens påtvungen gjeld skyter fart.
Før jul sendte Europakommisjonen pressemeldingen som rystet multinasjonale selskaper og finansinstitusjoner langt inn i grunnvollene: Om Luxemburgs og Nederlands beskatning av Fiat og Starbucks følger loven, gir det et feilaktig bilde av de økonomiske realitetene.  ”Det er ulovlig”, sa den danske EU-kommissæren Margrethe Vestager og krevde tilbakebetaling av henholdsvis 20 og 30 millioner euro.
Lille nyttårsaften gikk Apple med på å betale 350 millioner euro til den italienske stat etter tiltale for å ha sendt inntekter på over én milliard euro til Irland. I Dublin jobber finansdepartementet på spreng med å besvare anklagene fra fru Vestager.
Forrige mandag kom Vestager med ny sjokkmelding: Trettifem europeiske og internasjonale selskaper må betale 700 millioner euro til den belgiske stat etter å ha nytt godt av ulovlig skatteoptimalisering.
”For meg er et skatteparadis stedet hvor alle betaler sin rettferdige andel”, uttalte nylig Vestager til nyhetsbyrået Politico.
Margrethe Vestagers maktdemonstrasjon overfor skatteunnlatende myndigheter og bedrifter symboliserer et EU med gjennomslagskraft på viktige områder i samfunnet. Det er vanskelig å se for seg samme slagkraft fra Finansdepartementet.
I fjor gav EU-landenes statsledere Kommisjonen marsjordre om å utvikle forslag til europeiske løsninger på en rekke viktige områder.
Innenfor klima- og energiområdet venter vi spent på forslaget om hvordan EU og Norge skal kutte klimagassutslipp i transport-, bygg-, avfalls- og landbrukssektoren.
En helt ny styringsmekanisme for produksjon og distribusjon av fornybar energi ligger også på Kommisjonens skrivebord. Ingen tør i dag si noe om hva EUs mål om 27 prosent forbruk av fornybar energi i 2030 vil bety for Norge, norske rammevilkår, kabler og konkurransekraft.
Sirkulærøkonomien er allerede lansert og skal forhandles og vedtas i beslutningsorganene Ministerrådet og Europaparlamentet. Tiltakene legger viktige føringer for avfallsmarkedet med strengere krav til gjenbruk og gjenvinning.
Til sommeren ventes også EU-regjeringens tiltak for å akselerere og regulere fellesskapets økonomisk gevinst fra delingsøkonomien.
EUs politikk for å fremme digitale løsninger er også i støpeskjeen. Her ventes en omveltning av rammebetingelsene på linje med hva telesektoren har gjennomgått de siste tjue årene. Nye personvernregler og europeisk åndsverkslovgivning vil også komme på bordet.
Markedsadgang for norske mat- og landbruksprodukter i Europa blir en viktig del av omstillingen norsk økonomi skal gjennom. Særlig om TTIP-avtalen blir en realitet. Vi inviterer til et seminar hvor du får møte beslutningstakere på et vanskelig politikkområde.
Velfungerende nasjonstater er en forutsetning for EU, men et velfungerende EU er også en forutsetning for velfungerende nasjonalstater. Sammen finner statene og EU alltid en vei. Slik blir kriser sivilisasjon. Denne forvandlingen vil vi i Geelmuyden Kiese invitere hundrevis av nordmenn, svensker og dansker til å forstå, delta i og påvirke.
 
I Brussel blir frosk til prins.
Les mer om Brusselseminaret 15 og 16. mars her, og meld deg på her!
 
Paal Frisvold, daglig leder for GK Brussel