Nyhed

juni 1, 2015

NÅR NØDEN ER STØRST


Hvor kommer forresten tallet 10 000 fra? Tallet 10 000 dukker opp i en kronikk i VG 11. mars i år. Kronikken er signert av åtte humanitære organisasjoner. For humanitære organisasjoner er hjelp både idealisme og business. VG kronikken sto på trykk to dager før landsmøtesesongen startet med SVs landsmøte den 13. mars. I Venstres landsmøte i Tromsø 10. april ble ikke forslaget fremmet av redaksjonskomiteen, men ble stemt inn av salen med støtte fra Unge Venstre. Cares generalsekretær Gry Larsen skrev også under kronikken. Larsen var Jonas Gahr Støres statssekretær i Utenriksdepartementet fra 2009 til regjeringsskiftet i 2013. Veien fra Larsen til viktig punkt i Støres landsmøtetale den 16. april var kort. Slik ble tallet for alvor etablert i offentligheten. Tallet har aldri vært utredet. I kronikken begrunnes tallet dels med at Norge på midten av nittitallet på kort tid tok imot 13 000 flyktninger fra Bosnia, dels med at «grenseovergangene til Syria stenges, fordi de ikke klarer å ta imot flere». Gjennom profesjonelt lobbyarbeid sikret de åtte humanitære organisasjonene landsmøtevedtak fra partier med flertall på Stortinget. På rekordtid kunne de laget ny norsk politikk. Så ringte varselklokkene. Partiene som hadde fattet vedtak om å ta imot 10 000 flyktninger falt som stener på meningsmålingene.
Nordmenn flest er ikke er overbevist om at vi hjelper best ved å ta imot 10 000 flere flyktninger. Statistisk sentralbyrå har beregnet at 10.000 ekstra FN-flyktninger vil koste minst 20 milliarder kroner over en tiårsperiode. Dessuten sitter det allerede 5282 og venter på en kommune å bosette seg i. 1700 av dem har fått vertskommune de siste ukene. Sammenlignet med Sverige, er de norske tallene små. Svenskene har tatt imot over 50 000 syriske asylsøkere. Men hvor vellykket er svensk innvandringspolitikk? I Norge har vi lest skrekkhistorien fra Sødertelje. Den svenske økonomen og innvandreren Tino Sanandaji varsler at den svenske modellen kan kollapse dersom utviklingen fortsetter som nå. Blant innvandrere til Sverige fra land utenfor Europa er det bare halvparten som jobber, og de tjener kun 40 prosent av gjennomsnittet, sier økonomen. Sverige Demokratene har nå oppslutning fra 17,2% av velgere. Dette skremmer norske politikere. Forslaget fra de åtte humanitære organisasjonene er blitt et politisk risikoprosjekt. Derfor søker partiene på Stortinget sammen for å finne en løsning denne uken. Og derfor intensiverer organisasjonene, som nå er blitt 11, sin påvirkning med en ny kronikk i VG sist lørdag.
Finansminister Siv Jensen fremholder at det mest håpløse med forslaget om å ta imot flere syriske flyktninger, er at vi kan hjelpe ti- til tretti ganger flere for pengene i nærområdene. Med en samlet flyktningstrøm fra Syria på 11 millioner mennesker, sier det seg selv at de fleste må hjelpes i nærområdene. Med en støtte til Syria og nabolandene på 1 milliard kroner troner Norge allerede i verdenstoppen i økonomiske bidrag. Mens Norge bidrar med om lag 26 amerikanske dollar pr. innbygger, er bidraget i EU 0,7 amerikanske dollar pr. innbygger. Sverige og Danmark bidrar med henholdsvis 4,5 og 6,4 dollar pr. innbygger. FN har i år bedt verden bidra med 59 milliarder kroner for å imøtekomme de humanitære behovene i Syria og nabolandene. Kun 16 % av FNs appell for Syria er dekket så langt i år.
–Syriakrigen er en kreftsvulst, sier Jan Egeland i Flyktningrådet. Han sammenligner dagens humanitærhjelp på ti øre pr person pr dag med å bruke plaster på benbrudd. For uttalelsen får han GKs tåkelurpris i mai. Spørsmålet er om vi hjelper best ved å betale mer eller ved å ta imot fler. Det ene utelukker heldigvis ikke det andre. Torsdag denne uken skal partiene på Stortinget forhandle videre for å finne et svar.
Hold fast og hold ut!
Hans

Månedens tåkepriser:
Månedens tåkelur: Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen
I september 2012 hyllet Ylvis Jan Egeland med en musikkvideo. Nå har snart 13 millioner mennesker sett den. I mai 2015 hyller Geelmuyden Kieses partnerskap Egeland med tåkelurprisen. I Aftenposten den 5 mai setter Jan Egeland på nytt skapet på plass.
– Syriakrigen er en kreftsvulst. Det internasjonale samfunnet kan ikke ignorere den.
Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Jan-Egeland—Syriakrigen-er-en-kreftsvulst-Det-internasjonale-samfunnet-kan-ikke-ignorere-den-8006617.html
Mens desperate båtflyktninger drukner og Vesten pruter på virkemidlene går Egeland rett til kjernen: Det holder ikke å doble hjelpen til to dråper i havet. For Syrias innbyggere er katastrofen umiddelbar, for verden omkring er konflikten en verkebyll som vokser og vil sprekke. Det er verdt å merke seg at Egeland i Aftenposten intervjuet den 5. mai ikke nevner 10 000 flyktninger med ett ord, selv om Egeland var blant dem som skrev under på VG kronikkene både 11. mars og lørdag 30. mai.

Månedens tåkeprat: Stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap)
Her er partnerskapets begrunnelse: «Samferdsel har ingen stolt tradisjon blant norske politikere. I NRK Debatt forsøker stortingsrepresentant Eirin Sund å forklare Arbeiderpartiets planer for norsk jernbane – eller gjør hun? Selv ikke med god hjelp fra både Aktuelt-programleder Ole Torp og motdebattant Linda Hofstad Helleland (H) lykkes Eirin Sund med å fortelle om Arbeiderpartiets planer for norsk jernbane.
Arbeiderpartiet var med på en gedigen omorganisering av jernbanen for 20 år siden. Arbeiderpartiet skal være med på å gjøre den jobben […]. Vi kommer til å ville være med på å gjøre grep på organiseringen som er fornuftige grep men jeg kan ikke si hva de er før vi vet hva dere foreslår. Vi har mange ideer og de skal vi komme med når dere kommer til Stortinget med en sak [..] Vi skal bruke mye penger, vi skal være med å gjøre de rette grepene [… ]. Det kan være at vi skal se på å være med på å danne et direktorat, det kan være.
Kilde: NRK Debatt, 11 mai 2015
https://www.facebook.com/NRKDebatt/videos/1652662408300391/
Stortingsrepresentant Eirin Sund representerer bare det seneste eksemplet på hvordan samferdselsminister Ketil Solvik Olsen drar buksene ned på alle samferdselspolitikere fra alle partier fra 70-tallet til i dag. Den siste som hadde visjoner for samferdsel var Eirin Sunds partifelle Trygve Bratteli i 1972, før Solvik Olsen tok helt uvanlige grep til norsk samferdselsminister å være: Han kjører på veiene! Bestiller motorveiplan! Forlanger veivedlikehold! Tenker jernbane også! Driver flatehogst av bomveiselskapene! Hvis stemmerett forutsatte førerkort for bil kunne Solvik Olsen vunnet valget alene.