Medlemsbedriftene i KOMM omsatte råd og tjenester for en halv milliard kroner i 2011, og Kommunikasjonsforeningen har økt medlemstallet med 46 prosent de siste fem årene til 4177 ved årsskiftet. 1920 av dem jobber i offentlig sektor. Jeg tror veksten kommer til å fortsette.
Det meste av tiden arbeider kommunikasjonsrådgiverne med å fremskaffe bedre informasjon. Det er samfunnsnyttig, fordi bedre informasjon gir bedre beslutninger og bedre samfunn. Men litt av tiden driver vi manipulasjon. Som mediene selv.
Akkurat som linjen mellom sannhet og fiksjon ofte brytes når en historie bringes fra journalistens PC til desken, blir kommunikasjon rett som det er til manipulasjon når saksfremstillinger bringes fra embetsverket i et departement til politisk ledelse og videre ut i offentligheten. Det er lett å falle for fristelsen til ikke bare å selge, men å overselge.
La meg illustrere med noen eksempler fra Arbeiderpartiets landsmøte denne helgen. Når de rødgrønne de siste åtte årene har dunket inn i oss budskapet om stø kurs og om moderat bruk av oljepengene, er dette slik jeg ser det den største overdrivelsen siden Moses. Man kan kalle oljepengebruken mye, men moderat er den ikke. På åtte år har statsbudsjettets utgiftsside økt med nesten 60 %, og regjeringen Stoltenberg vil bli husket som regjeringen som gjorde norsk økonomi til en petroleumsøkonomi. Videre vedtok helgens landsmøte å konsekvensutrede Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2. Det hadde vært mer redelig å si det som det er at landsmøtet vedtok å konsekvensutrede oljeleting utenfor Lofoten. Til slutt vil jeg trekke frem statsministerens oppfordring om å snakke Norge opp. Ikke en gang en kommunikasjonsrådgiver kan tro på det! Norge kan ikke snakkes opp. Det som ikke fungerer, fungerer ikke uansett hvordan man snur og vender på det.
Mye kommunikasjon er en illusjon, og det er ikke alltid lett å ta stilling til hva som er rett og galt. I dagens utgave av Dagens Næringsliv skriver Tyrkias tidligere finansminister; «Det beste rådet jeg fikk da jeg tok en politisk stilling i Tyrkia for mer enn ti år siden, var å bruke «mye tid på å utvikle og meddele fortellingen som støtter de politiske tiltakene jeg ønsker å innføre». Det norske Arbeiderpartiet var mestre på dette da partiet bygget Norge etter krigen.
I dag er fortellingen blitt borte i spinn.
Hold fast og hold ut!
Hans