De to siste årene Norge har vært en del av Horisont 2020, har norske forskere deltatt i over fire hundre prosjekter. Under H2020s forgjenger, Det 7. rammeprogram fra 2007 til 2013, deltok norske forskere i fjorten hundre prosjekter til en samlet verdi av 6,6 milliarder kroner. Innen energi deltok en norsk aktør i hvert tredje EU-prosjekt, og en norsk aktør deltok i hvert fjerde prosjekt innen miljø. Like betydningsfullt, i hvert fall målt i penger, er den unik muligheten norske forskningsmiljø får ved å samarbeide tett med ledende europeiske kollegaer fra verdensledende institusjoner.

 Prioriteringene i EUs forskningsprogram passer usedvanlig godt overens med utfordringer Norge står overfor: helse; utvikling av ren energi som karbonfangst og -lagring og bioteknologi; bekjempelse av ekstremisme; maritim næring og skipsbygging; og sist, men ikke minst, mattrygghet.

 Regjeringen har i sin velmenende iver etter å heie frem norsk deltakelse i H2020 fokusert på å vinne tilbake pengene Norge betaler til EUs forskningsprogram. Det er et dårlig utgangspunkt for å lykkes. Heller ikke Petter Smart-tankegangen om å finne opp noe hjemme som kan anvendes ute, er populært i EU-sammenheng. Målet for norske forskningsmiljø bør være å medvirke til utvikling av felles løsninger sammen med aktører fra industri, sivile samfunn og myndigheter. For i Horisont 2020 har EU introdusert et helt nytt element: I hvert prosjekt må forskningen lede hele veien fra laboratoriet til markedet. Det forutsetter at norske forskere setter seg inn i de politiske og økonomiske debattene innad i EU. Hvilke juridiske og politiske EU-tiltak skal kunne gjøre nyskapende teknologi kommersielt lønnsom ti til tjue år fremover?

Perioden for Horisont 2020 er snart halvveis. I forrige uke annonserte Kommisjonen starten på budsjettforhandlingen for neste periode, fra 2021-2028. Budsjett og prioriteringer skal ferdigstilles i løpet av 2017. Det er altså de neste tolv månedene norsk forskningsmiljø har muligheten til å påvirke debatten om hvordan EUs forskingssamarbeid skal fungere i neste periode. Med andre ord er det nå EU-samarbeidet lytter til de gode og konstruktive innspillene.

Paal Frisvold

Daglig leder GK Brussel