Lille julaften traff jeg tilfeldigvis statsministeren på gaten hjemme i Bergen.
– Norge styres fra Bergen, sier jeg med bergenspatriotisk glimt i øyet.
– Ja da, svarer statsminister Erna Solberg og humrer: – I alle fall i julen.
Åtte dager senere, i går kveld, ble Solbergs nyttårstale kringkastet til det norske folk. En helt spesiell nyttårstale for Erna Solberg. Den fjerde i rekken – og kanskje hennes siste.
En ideologisk tale
Hører du etter, er det mer enn dialekten som tilsier at det er en bergenser som snakker når Solberg holder sin nyttårstale. Talen er blottet for partipolitisk retorikk. Solberg tenderer ikke til å slå politisk mynt på en tale som sendes i beste sendetid. Hun forsøker heller å innta rollen som statskvinne, en rolle hun i denne talen behersker relativt godt. Men talen er slett ikke blottet for ideologi. Tvert om. Statsminister Solberg holdt en svært ideologisk tale, der gjennomgangstemaet er den enkeltes betydning for fremtidig verdiskaping. Solberg vektlegger betydningen av gründerskap og ny, kunnskapsbasert næringsutvikling. Det er dette som skal sikre den fremtidige norske velferdsstaten, slik disse verdiene nettopp har sikret den bergenske velferd og vekst i århundrer – og slik disse verdiene nå har skapt kunnskaps- og næringsklynger som setter Bergensregionen på verdenskartet. Hun snakker virkelig ut fra et bergensk verdensbilde, statsministeren vår. Hun snakker om penger og forretning, ikke om forvaltning. På Vestlandet navigerer man ikke etter kjølvannet.
Ryggen mot Norge – ansiktet mot verden
I århundrer har bergenserne stått med ryggen mot fjellene og resten av Norge, og ansiktet mot verden og havet. Tegningen vi har fått lov til å bruke som illustrasjon til dette ukebrevet er en fortreffelig illustrasjon på det bergenske verdensbilde. Byen og dens velferd er skapt av handel, gründerskap, kreativitet og skaperkraft. Byen har alltid vært flerkulturell og internasjonal. Symptomatisk nok innleder bergenseren Solberg sin nyttårstale med å se utover. Hun vektlegger vår historiske betydning som skipsfarts- og eksportnasjon før hun trekker linjene til dagens samfunnsutfordring: Finansieringen av vår fremtidige velferdsstat. Hun er tydelig på at det er privat entusiasme, engasjement og entreprenørskap som skal sikre vår fremtidige velferd.
Vestnorsk Fargespill
Erna Solbergs tale bærer preg av at den holdes av en statsminister som til høsten er på valg. Gjennom en rekke eksempler tegner Solberg et positivt bilde av det norske samfunnet. Et samfunn som i 2017 er fargerikt og flerkulturelt, men som har sine utfordringer. Utfordringer som ifølge Solberg må løses gjennom vår kollektive skaperkraft. Det hele rundes av med et kulturelt fyrverkeri med nok en bergensk triumf i spissen: Fargespill. Fargespill er et kompani i Bergen bestående av barn og ungdom fra hele verden. Filosofien bak konseptet er at vi mennesker kan møtes som likeverdige, selv om vi kommer fra svært forskjellige kulturer. Dette er kanskje bergenskulturen i et nøtteskall.
Dansk optimisme
Også Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen holdt en optimistisk nyttårstale i går. Talen var et langt forsvar for at den danske regjering har evnen til å løse de store danske samfunnsutfordringene.  Det krever justeringer og reformer, sa Rasmussen, og vektla viktigheten av å handle klokt i økonomiske oppgangstider. I likhet med sin norske kollega poengterte han også viktigheten av internasjonalt samarbeid: Danmark kan ikke lukke seg inne. Også den danske statsministerens tale var uten nevneverdige politiske nyheter, og uten konkrete eksempler på hvordan regjeringen vil «gjøre alle til fremtidens vindere.»
Nyhetsfattig i Sverige
Hos våre svenske naboer holder ikke statsministeren nyttårstale. Han holder juletale. Den 17. desember entrer sosialdemokraten Stefan Löfven podiet i Enköping. Den svenske talen skiller seg fra den norske og den danske. På torget i Enköping snakker Löfven mer til partimenigheten enn til nasjonen. Han snakker partipolitikk. Ikke nasjonsbygging. Temaer som en mer rettferdig skolepolitikk, at private aktører i velferdsindustrien skal ha begrenset utbytte, bredbåndsutbygging i hele landet og viktigheten av å ha offentlige service- og tjenestetilbud også på landsbygden er god sosialdemokratisk retorikk. Men i sin politiske tale unnlater han å nevne Sveriges to største samfunnsutfordringer, nemlig boligmarkedet og integreringen av innvandrere.
Både Lars Løkke Rasmussen, Stefan Löfven og Erna Solberg leder mindretallsregjeringer. I Norge er det stor spenning knyttet til stortingsvalget til høsten. Da Solberg ble statsminister i 2013, var det første gang på over åtti år at Norge fikk en statsminister fra Bergen. Den gang sa Erna Solberg at hun mistenkte at bergenspolitikerne syntes det var mer stas å styre Bergen enn å være rikspolitiker. Erna Solberg trives som rikspolitiker.
Godt nytt år både til bergensere og nordmenn!
Anders Nyland
Seniorrådgiver i Geelmuyden Kiese, tidligere redaktør i Bergensavisen