«For et åpent samfunn» er visjonen til Geelmuyden Kiese. Vi har åpenhet som grunnverdi, fordi vi mener åpenhet er forutsetningen både for tillit og kommunikasjon. I bunn og grunn er det denne koblingen vi lever av og for.
Geelmuyden Kiese i Norge er medlem av bransjeforeningen KOMM. KOMM organiserer landets kommunikasjonsbyråer. I punkt 7 i dagens regelverk står; «En rådgiver bør oppfordre oppdragsgiver til åpenhet om kundeforholdet, men må respektere behovet for konfidensialitet». Til nå har oppfordringen fra oss til kundene våre kommet når en sak er bragt ut i offentligheten, eller medier eller andre interessenter har bedt om innsyn. Slik blir konfidensialitet regelen, ikke unntaket. Spørsmålet er om det er mulig å gjøre åpenhet til regelen?
Sist torsdag ringte IKEA meg. IKEA og GK har samarbeidet siden 1997. IKEA spurte om GK hadde noe imot at de informerte åpent om samarbeidet vårt? Selvfølgelig hadde jeg ikke det! Vi er kjempestolte av å samarbeide med IKEA. Senere på dagen torsdag fortalte IKEA om samarbeidet i NRK.  Da jeg lyttet til innslaget, slo det meg at dagens debatt om kommunikasjonsbransjen ikke bare stigmatiserer kommunikasjonsbyråene. Den stigmatiserer kundene våre også. Det er alvorlig.
Samtidig er det viktig å ta annet ledd i dagens etiske regelverk på alvor; «men må respektere behovet for konfidensialitet». Kunder har nemlig krav på konfidensialitet. Vi har en privat og en offentlig sfære i samfunnet. Kommunikasjonsbyråene og deres kunder er en del av den private sfære. Det må medier og andre akseptere. Medienes instinkt er dyneløfting uansett og for en hver pris.  Men rettstatens prinsipp er også å sikre den private sfære. Vi ønsker oss virkelig ikke et overvåkningssamfunn etter mønster av Orwell? For individet er det likegyldig om overvåkeren er staten eller mediene. Derfor må mediene lære å styre instinktet sitt. De kan ikke kreve innsyn i alle forhold i den private sfære. Offentlighetsloven gjelder forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3). Av og til representerer kommunikasjonsrådgivere kunder i den offentlige sfære. Da er vi forpliktet til å flagge interessen. I praksis innebærer det at kundeforholdet skal kommuniseres dersom kommunikasjonsrådgiver blir avsender av budskapet. I Geelmuyden Kiese havner vi sjelden i en slik situasjon, ikke fordi vi er lyssky, men fordi vi er opptatt av at den som har størst troverdighet i en sak også skal kommunisere saken. Det er nesten alltid kunden selv, ikke kommunikasjonsrådgiveren.  Derfor slo Vik-ordfører Marta Finden Halset (Ap) fast i Dagbladet sist fredag at «vi har ikke kjøpt lobbyisme av Geelmuyden Kiese, men kommunikasjonsrådgivning».  Vik kommune og Geelmuyden Kiese vant Gullkorn Åpen klasse for arbeidet med å få ny Vikafjelltunell på NTP tidligere i uken.
Slik jeg ser det handler debatten om kommunikasjonsbransjen om at bransjen vår må ha en forretningsmodell som tåler dagens lys. Jeg gleder meg til å vise frem Geelmuyden Kieses! I fremtiden må åpenhet bli hovedregelen, så må vi alle lære oss å respektere noen kunders behov for og krav på konfidensialitet. Det siste halvåret har jeg ledet arbeidet med å utvikle nytt etisk regelverk for KOMM. Den 28/11 skal regelverket diskuteres, og forhåpentligvis vedtas i ekstraordinært årsmøte. Det nye regelverket vil ta oss noen viktige skritt nærmere åpenhet, men ikke helt i mål.
Og i fall du lurte; Om 25 år er jeg ikke mer enn åttien!
Hold fast og hold ut!
Hans