Trond Giske har vært næringsminister i tre år. Med ham er prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og butikk i forvaltning av statlig eierskap kraftig svekket. Derfor har tre av Norges mest erfarne styremedlemmer kommet på kant med statsråden det siste året. Styreleder Arvid Grundekjøn i Statkraft ble tilsynelatende fjernet av Giske etter å ha kritisert statsråden. Folk på innsiden forteller en litt annen historie. De sier at Giske lenge hadde planlagt å fjerne Høyremannen Grundekjøn, som så svarte med å fremme sin kritikk offentlig. Grundekjøn er nå ordfører for Høyre i Kristiansand.
Så var det tidligere Statoil sjef Harald Norviks tur. Han trakk seg som styreleder i Telenor tidligere i år med følgende beskjed; «Nærings- og handelsminister Trond Giske, som representant for majoritetseieren i Telenor, har i dag uttrykt manglende tillit til Telenors styreleder, som følge av min håndtering av TV2-saken i januar i år. Jeg har derfor valgt å fratre som styreleder i Telenor».  Igjen begrunnes avgangen med Giskes direkte innblanding.
Nå sist er det styreleder Siri Hatlen i statseide Entra som fikk oppleve hvordan næringsministeren styrer. I Entra styret satt syv styremedlemmer, alle oppnevnt av NHD.  To av dem er valgt av de ansatte. Av de øvrige fem var tre styreproffer. Tre var partikamerater uten tilstrekkelige styrekvalifikasjoner. Hvorfor er ikke alle 5 profesjonelle? Hva gjør partikameratene der? Jo, det har vi fått vite den siste uken.  De meler sin egen kake. Giske later som han ikke har kjennskap til dette, «for det er jo opp til styret å ansette ny konsernsjef» Men mye tyder på at den samme Giske har håndplukket styremedlemmer etter eget forgodtbefinnende blant partivenner i Trondhjem. Armlengdes avstand er blitt til klåfingrethet.
I et velfungerende styre, er det styret som kollektivt organ som bestemmer organisasjonens retning etter grundig dialog med eiere, ansatte, ledelse og viktige interessenter. Jo mer støtte et styre har blant interessentene, jo mer makt har det. Formelt forvalter Eierskapsavdelingen i NHD statens eierskap i Statkraft, Telenor, Entra og 19 andre foretak. Dette innebærer «blant annet å oppnevne representanter til selskapenes styrer, å overvåke og følge opp selskapenes økonomiske resultater og å ta stilling til eventuelle eierdisposisjoner i selskapene».  Eierskapsavdelingen er blitt kraftig styrket med 12 nyansatte de siste månedene, men spørsmålet er hvilke arbeidsoppgaver statsråden ber avdelingen prioritere. Entra saken antyder at politikeren Giske overstyrer Eierskapsavdelingen, og gjør profesjonelle styremedlemmer til gisler. I Giskes politiske verden snekres kompromisser på bakrommet, og kommuniseres gjennom fraksjoner i styret. Resultatet blir et styre uten makt. Styreproffer som er med på Giskes unoter gir legitimitet til politisk maskerade.
Torsdag skal saken opp i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. Da får vi kanskje vite mer.
Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden