Etter å ha vært en bortgjemt stallgutt for Jan Tore Sanner i tre år, har Per-Willy Amundsen sadlet sin egen hest. Så godt gjemt har han vært, så langt unna politikk og forskning, at han verken har fått med seg Paris-avtalen eller den akselererende globale oppvarming de siste årene. Den nye Sheriffen i Justisdepartementet er en soleklar vinner av tåkepratprisen i desember. Han vinner den for sin primitive klimafornektelse. Det som skulle være det store statsrådsrittet foran Kongens slott, ble en humpete tur med to slitne esler. Det ene var lastet med regjeringens klimapolitikk, det andre med FrPs. Eslene dro i hver sin retning, og Sheriffen har ikke vært å se siden.
Partnerskapet i Geelmuyden Kiese har samtidig tildelt Mímir Kristjánsson desemberprisen for klar tale. Han får tåkelur for sin raljering over alle som hevder at alt fra IT, til kunst, til Gud vet hva er den nye oljen. Så vidt vi vet, koster oljemaleriene nå 57 dollar fatet.

Tåke fra middelalderen

Vi hadde ikke før sett Carl I. Hagen i fri dressur på NRK harselere over klimapolitikken («Det var like varmt i middelalderen, men ingen dieselbiler», før Erna Solberg går hen og utnevner klimafornekteren over alle klimafornektere Per-Willy Amundsen som nytt medlem av Kongens Råd. Hans første og foreløpig siste opptreden i media forløp slik (NRK, 20.12.2016):
NRK: – Står du for det du sier om at klimaendringen ikke er menneskeskapte?
Amundsen: -Jeg står for regjeringens politikk, og det er den jeg skal gjennomføre som statsråd på dette området.
TV2: – Er det noe du ønsker å gå tilbake på av det du har sagt tidligere, blant annet om i innvandring?
Amundsen: – Jeg står for regjeringens politikk, og jeg vil videreføre den gode jobben som er gjort på justis og beredskapsfeltet…
TV2: – Greit, men er det noe du ønsker å trekke tilbake av det du har sagt tidligere om innvandring?
Amundsen: – Jeg håper jeg blir bedømt på den jobben jeg gjør som statsråd.
NRK: – Men du svarer jo ikke på spørsmålet.
Amundsen: – Jeg synes ikke det er spesielt interessant…
Og sånn fortsetter det. Spist er spist, og gjort er gjort. Ikke lenger så interessant.

Tåkeluren er den nye oljen

Da Nasjonalmuseets nye styreleder Linda Bernander Silseth utropte kunst til den nye oljen, var nok nok for Klassekampens nyhetssjef Mímir Kristjánsson. Han har sett seg lei på tåpelige utspill om hva som skal erstatte oljeinntektene i fremtiden, og ramser opp: «Laks er den nye oljen, IT-bransjen er den nye oljen, blåbær er den nye oljen, klarnet smør er den nye oljen, asylmottak er den nye oljen, kunnskap er framtidas olje, reklame er den nye oljen og etter oljen skal vi leve av øl.»
Dette er en fornærmelse mot Olje-Norge, fastslår bladfyken, som fortsetter: «Mange av mine beste venner er kunstnere, men jeg må dessverre si, de klarer knapt å forsørge seg selv, enda mindre å skape skatteinntekter som kan generere den typen velstand som oljen har gitt oss.»
For dette fortjener Mímir Kristjánsson en ekstra julegave i desember, GKs tåkelur!
Synes du en av disse fortjener å bli utropt som vinner av Årets Tåkepris for 2016? Stem her!
ÅRETS TÅKEPRISER 2016