Bakgrunnen for bråket er en artikkel avisen Bygdanytt ville skrive om bruk av nynorsk blant bedriftene i avisens nedslagsfelt. Bygdanytt er eid av Bergens Tidende, har et opplag på 4595 eksemplarer, og kommer ut i Osterøy kommune ved Bergen. Avisen fant at av de 20 største bedriftene i nedslagsfeltet, var det bare to som presenterte seg på nynorsk. Så ringte Bygdanytt meg og spurte hva jeg trodde var grunnen. Innledningsvis gjorde jeg journalisten oppmerksom på at han snakket med et livsvarig medlem av Riksmålsforbundet, men at jeg ville svare så godt jeg kunne:
Bygdanytt siterte meg slik;
— Dei brukar bokmål fordi nynorsk er eit døyande språk. Vi i kommunikasjonsbransjen er opptatt av alt som lever, seier Geelmuyden. Han vedgår at han er medlem av Riksmålsforbundet, og meiner at bokmål er ein meir effektiv måte å kommunisera på ovanfor kundane enn nynorsk. — Færre og færre snakkar og brukar nynorsk i det daglege, så eg synest bedriftene på Osterøy gjer rett i å bruka bokmål.
— Er nynorsk ei språkleg barriere?
— Ja. det blir eit hinder for kommunikasjon i staden for ei hjelp, konkluderer Geelmuyden.
Jeg er korrekt sitert, og jeg står ved mine uttalelser. La meg forklare.
Tallene taler sitt tydelige sprog. I 1952 valgte 25 % av elevene i grunnskolen nynorsk. I 1980 var tallet sunket til 16,4 %. I 2012 var det 12,6 % nynorskbrukere tilbake. I grunnskolen er det foreldrene som velger barnas sprog. I videregående får elevene velge selv. Da faller antall nynorskbrukere til 6,5 % blant dem som avla eksamen i norsk i 2012.
Nynorsk er ikke dødt, bare døende. Fortsetter utviklingen som nå, vil døden inntreffe om noen år. Min spådom er at utviklingen vil akselerere. Dels skyldes det tiltakende urbanisering, dels internett der søkbarhet er en viktig funksjon. Bruker du nynorsk forsvinner du i mengden. Søkemotorene finner deg ikke. Derfor gjør bedriftene i Osterøy kommune klokt i å skrive på bokmål. Det er rett og slett mer effektivt. Kommunikasjon handler tross alt om å bli lagt merke til og forstått.
La meg understreke at jeg ikke føler noen glede over utviklingen. Jeg bare registrerer den. Jeg håper nynorsk litteratur får en like sentral plass i norskfaget i årene som kommer. Vesaas og Olav H. Hauge er blant mine favorittforfattere. Nynorsk er både klangfullt og vakkert. Så får politikerne finne ut om norske elever fortsatt skal bruke tid på skriftlig sidemål, og om staten skal bruke penger på to likestilte offentlige skriftsprog. Det er grenser for hvor lenge man skal bære havre til en døende hest.
Hold fast og hold ut!
Hans