Norske prosjekter i startgropen
Norge står fremst i rekken av land som fortsatt satser på CCS. Olje- og energidepartementet (OED) er for tiden i tenkeboksen for å finne ut hvordan statens penger best mulig kan bidra til utvikling og bred anvendelse av CCS-teknologi. Tre norske prosjekter står i startgropen: Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn, Norcems sementproduksjon i Brevik og Oslo kommunes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Hvilket prosjekt vil gjøre mest for å redusere kostnader og drive frem teknologiske fremskritt?
En utfordring med CCS er at verdikjeden består av mange aktører: fra kraft- eller industriprodusenter til leverandører av fangstteknologi og transportløsninger og sist, men ikke minst, lagringsoperatører. Her ligger OEDs utfordring – optimalt bør den statlige støtten makte å binde alle aktørene sammen og gjøre hele verdikjeden kommersielt lønnsom. Eller dele opp kjeden og la staten betale for transport og lagring, mens industrien får hjelp til å betale for fangst av CO₂.
Etterspørsel etter CO₂
I Nordsjøen injiseres store mengder naturgass ned i reservoarene for å presse mer olje og gass opp til overflaten. Når naturgass benyttes til dette formålet, reduseres gassleveransene til Europa. Samtidig forblir CO₂-en verdiløs, selv om CO₂ egner seg langt bedre til trykkstøtte enn vann og naturgass.
En nøkkel til kommersiell lønnsom drift av CCS ligger i å få satt en pris på CO₂ og skape betalingsvilje for klimagassen. Kullkraftverket SaskPower i Canadas delstat Alberta har klart nettopp det. SaskPower selger CO₂ som fanges ved CCS til Shell for trykkstøtte til merutvinning av olje og gass.
EUs regelverk for statsstøtte kan sette begrensninger for petroleumsselskapenes bruk av naturgass til trykkstøtte. Det vil føre til etterspørsel av CO₂ og sørge for investering i infrastruktur som fører CO₂ til eksisterende felter i Nordsjøen.
Kina: verdens CCS-laboratorium
OED ser også på mulighetene for å investere i CCS utenfor Norge. Kina kan være interessant. Midtens rike er nå en del av FNs nye klimaavtale, og britene har allerede etablert et teknologisenter for CCS i den kinesiske provinsen Guangdong. For Norge, som er satt i Kinas politiske fryseboks etter å ha gitt Nobels fredspris til Liu Xiaobo, vil etablering av et norsk CCS-teknologisenter i for eksempel kullhovedstaden Wuhan kunne bidra til å varme opp de diplomatiske og politiske forbindelsene.
EUs nye innovasjonsfond
I forslaget til EUs nye kvotehandelsdirektiv for perioden 2021-2030 foreslår Kommisjonen å etablere et innovasjonsfond for å finansiere fullskala demonstrasjonsanlegg for CCS. Europaparlamentet er i full gang med å behandle direktivforslaget. Forslaget vekker oppmerksomhet, men både Parlamentets britiske saksordfører Ian Duncan og den svenske skyggesaksordføreren Fredrick Federley støtter etableringen av fondet.
Det er duket for en intens kamp i Brussel i de nærmeste månedene – kanskje det siste slaget for å få EU med på CCS-laget.