Januar – Vebjørn Selbekk: Ytringsfrihetens Max-pris
“..det verken Hermansen eller vi andre skal tåle eller akseptere, er at en mann blir fratatt levebrødet på grunn av sine meninger og ytringer. Ytringsprisen, kostnaden for å si sin mening, er allerede svært høy i Norge når temaet er islam. Hvis den som ytrer seg på en politisk ukorrekt måte, nå også må regne med at det kan føre til at lommeboka blir slankere, blir det umulig for mange å ytre seg. Prisen blir rett og slett for høy.”
(NRK, 28.01.2015)
Februar – Knut Arild Hareide: Nå er det nok, Per Sandberg!
Knut Arild Hareide parkerer Per Sandberg når han «unnskylder» sin påstand om at KrF er ansvarlig for radikaliseringen av norsk ungdom.
(Dagsnytt Atten, 19.02.2015)
Mars – Sylvi Listhaug: Kvinnebevegelsen vil være radikal, men fremstår som reaksjonær
“Dersom man ikke forstår at det er en større samfunnsutfordring at unge jenter med norsk pass sendes ut av landet for å bli tvangsgiftet, eller bli lemlestet med kniv i underlivet, enn at “50 Shades of Grey” settes opp på norske kinoer eller at Fotballfrue jukser på bloggen sin, da har man ingenting i kvinnekampen å gjøre.”
(VG, 05.03.2015)
April – Cathrin Svanevik Frøyen: Et slags svar til Thomas Seltzer
Cathrin Svanevik Frøyen skrev om hva hun hadde opplevd. Resultatet ble en sjeldent stor, Twitter-storm under #jegharopplevd, hvor tusenvis av kvinner deler sin historie om uønsket oppmerksomhet, trakassering og overgrep.
“Jeg har fått høre at jeg trenger å få litt kuk for å bli blid, at jeg er for stygg til å bli pult og en avskyelig hore når jeg selv velger hvem jeg vil ha sex med. Når jeg setter grenser har jeg vært surmaget, bitter, stygg og frigid. (….) Kvinner i Norge fnyser av kvinnedagen, mens de med hamrende hjerte tviholder rundt peppersprayen når de går alene om kvelden.”
(Aftenposten, 17.04.2015)
Mai – Jan Egeland: Syriakrigen er en kreftsvulst
Jan Egeland sammenligner dagens humanitærhjelp på dagens ti øre pr. person med å bruke et plaster for et benbrudd, og advarer mot konsekvensene.
“Syriakrigen er en kreftsvulst. Det internasjonale samfunnet kan ikke ignorere den.”
(Aftenposten, 05.05.2015)
Juni – Stian Westad: Det var min feil at barnet døde
Alle kan gjøre feil. Men for helsepersonell kan feilgrep føre til dødsfall. Det snakkes lite om det. Mange leger som begår fatale feil, sliter med enorm skam og skyldfølelse. Flere sykehus har heller ingen systematisk oppfølging og gjennomgang av feil eller avvik. Overlege Stian Westad skapte mediestorm med sin bekjennelse i Magasinet denne måneden.
“Det var nærmest en total lammelse, det er et skrekkscenario. Dette er alle fødselslegers største mareritt, å oppleve at man med sine vurderinger har gjort at et barn dør. Det er selvfølgelig en stor katastrofe for familien som mistet barnet, men også for oss ansatte er dette det store marerittet”
(NRK.no, 15.06.2015)
Juli – Jonas Gahr Støre: Støre støtter EUs kuttkrav
Jonas Gahr Støre mener reformene som kreves av EU på sikt kan være en redning for Hellas. I mellomtida må grekerne finne seg i å leve på ukepenger, sier han.
“Hellas har fått en slags ukelønnsavtale med EU. Først må de gjøre jobben, så får de ukepenger. Det er krevende og brutalt, men det er mulig å forstå at det må være slik.”
(Klassekampen, 15.07.2015)
August – Curt Rice: Fedre som er hjemme med sykt barn får applaus. Det får ikke mødre
Amerikaner og nyansatt rektor ved HiOA Curt Rice gir et skråblikk på status i likestillingslandet Norge.
“Fedre som er hjemme fra jobb med sykt barn får applaus for å «stille opp». Det får ikke mødre. Sånn er det bare.”
(Aftenposten, 17.08.2015)
September – Madeleine Schultz: Er lei ræva til Fotballfrue
I april relanserte redaktør Karine Thyness «Det Nye» som et ansvarlig magasin med sunne rollemodeller for unge jenter. Fem måneder senere er det den retusjerte rompa til fotballfrue som pryder magasinets forside.
“Det som viser seg å funke er saker med tyngde og mening, men jeg er ikke så sikker på at man finner den tyngden hun snakker om i en rumpe.”
(Dagbladet, 04.09.2015)
Oktober(delt førsteplass 1) – Erling Gjelsvik: Bare religiøsitetens fjøsnisser slipper unna med sånt
Da den muslimske festen id skulle feires i Grieghallen, ble arrangementet avviklet med egne innganger for menn og kvinner. Hadde segregasjonen skjedd på grunnlag av rase, ville helvetet ha vært løst. Når den skjer på grunnlag av kjønn, er det knapt nok noen som hever et øyenbryn.
“I et samfunn der eksempelvis for lav prosentandel av kvinner i toppstillinger kan utløse et ramaskrik, mener Grieghallens representant at det er uproblematisk å håndheve kjønnslig apartheid når publikum skal sluses inn til et arrangement.”
(Bergens Avisa, 24.10.2015)
Oktober(delt førsteplass 2) – Ingvild (18): Slipp dem inn i kulda!
Norsk kultur er allerede et sammensurium av ulike kulturer, skriver Ingvild i Si;D. Vi trenger ikke frykte flyktningene som kommer.
“Til dømes er det ingen som ser faren med at polakkane kan ta over Noreg, for så å prøve å snikpolakkifisere oss gradvis, til dei til slutt har lagt oss under seg, så vi alle byrjar å snakke polsk, blir katolske og byrjar å danse polsk folkloredans, pluss at vi får farleg billige butikkar.”
(Aftenposten, 11.10.2015)
November – 140 Oslo-rektorer: Vi er drittlei!
Oslo-rektorene mener målhysteriet er medieskapt. De slår tilbake mot kritikernes svartmaling av Oslo-skolen.
“Vi vil at alle skal lære mer, og vi brenner for å lykkes. Oppgaven fordrer høye ambisjoner og tydelig retning. Eksamensresultater og tall fra nasjonale prøver taler for seg selv. Oslo-skolen er landets beste. (…) Vi er luta lei av å bli mistrodd, beskyldt for juks og for å svikte de svakeste.”
(Aftenposten, 19.11.2015)
Desember – Statsminister Erna Solberg: For krystallklar nyttårstale 2015!
Statsminister Erna Solberg innledet året med en god nyttårstale der flyktningkrisen var hovedtema, og i desember snakket hun om at mangel på kjennskap til våre nye flyktningene er en av grunnene til at folk frykter asylmottak i nabolaget.
I 2015 søkte 31.000 mennesker om beskyttelse i Norge. Statsministeren understreker at vi nordmenn på det menneskelige plan er ganske like de som kommer. «Vi har de samme drømmene, men spiser kanskje litt forskjellig mat og kler oss litt annerledes. Vi er så like – derfor er det ikke kunnskap, men kjennskap, som er det viktigste», sier Erna Solberg til Aftenposten.
Tåkepratnominasjoner