I Norge har vi EU tilhengere alltid luktet av elite, makt og penger. Det er synd. Vi burde lukte av fred, solidaritet og samarbeid. Derfor gleder det meg at EU tildeles Nobels Fredspris i dag. EU er det beste som kom ut av annen verdenskrig.
Forleden aften diskuterte jeg EU med en brite. Han mente å vite at Norge var for rikt til å bli medlem av EU. Jeg svarte ham at land nesten alltid melder seg inn når de er i økonomisk krise. Derfor ble Danmark og Storbritannia medlem i 1972, og derfor fulgte Sverige etter i 1994. Likevel er rikdom bare det enkle svaret på hvorfor det norske folk så langt ikke har ønsket medlemskap.  -Jeg tror EØS-avtalen og demokratisk underskudd i unionen spiller større rolle, sa jeg.  -Da har dere det som oss, svarte briten; -Vi vil også bestemme selv, og tror beslutningene blir best da.
EUs demokratiske underskudd er en stor utfordring for unionen. Subsidiaritetsprinsippet, altså prinsippet om at beslutninger skal tas så nær dem det gjelder som mulig, er mer ord enn realitet i dagens EU. Og verre skal det bli. Skal euroen bestå, må den økonomiske unionen følges opp av tettere politisk union. Det betyr at Brüssel må få mer makt på bekostning av nasjonale parlamenter.
Europa består av 46 suverene stater med 700 millioner innbyggere. 27 demokratiske stater med 500 millioner mennesker er medlemmer av EU.  På kort sikt er finanskrise og arbeidsledighet EUs største problem. På lengre sikt må EU lykkes bedre med maktfordeling mellom lokal, nasjonal, regional og sentral makt. Unionen kommer ikke videre med 27 spillere med støtteapparat i Brüssel, og 500 millioner tribuneslitere som ingen gidder høre på rundt om på det europeiske kontinent. Slikt blir det ufred av. EU trenger demokratisering. Derfor trenger EU Norge.
Klodens største problemer er krig, fattigdom, klima, energi og brudd på menneskerettighetene. Dette er flernasjonale problemer. Vi kan ikke løse dem alene. Vi må løse dem sammen. Derfor er jeg mer EU tilhenger enn noensinne.
Hold fast og hold ut!
Hans