Nei, jeg ble ikke lei meg. Jeg har vært opptatt av miljøvern siden jeg leste en annen studie som het «Limits to growth» som ble publisert av Romaklubben i 1972. I førti år har jeg sett hvordan fakta og kunnskap har trumfet skråsikker agitasjon fra miljøaktivister med egen agenda. Hysteriet nådde nye høyder etter filmen til Al Gore, «An inconvenient truth» i 2006. Derfor vil jeg takke Øystein for at han i klimadebatten opptrer som barnet i «Keiserens nye klær». Til tross for at Zero, Bellona og Naturvernforbundet hevder å ha funnet svaret på verdens klimautfordringer, er det beroligende at verdens ledende forskere leter videre.

I dag er det Nordisk miljøvernministermøte. Det blir Bård Vegar Solhjells første som miljøstatsråd. I
boken til Solhjell som kom ut i fjor høst, skriver Solhjell:
«Framtidas venstreside er grøn, den er ikkje berrre miljøvennleg. Den lar økologiske perspektiv og omsynet til naturen gjennomsyre politikken. Det er ikkje for å sikre varig vern, men for å sikre varig bruk av naturen vår. Den mest fundamentale endringa er at vi må la miljø vere styrande for økonomien – ikkje eit lite sidespor – eit sektoromsyn. Det må bli like naturleg å snakke om ein økologisk ansvarleg politikk som ein økonomisk ansvarleg politikk».

Dette er kloke ord fra vår nye miljøvernminister. Kanskje resonnementet kan være begynnelsen på en ny klimadebatt og hjelpe regjeringen å finne et nytt spor for den lenge varslede Klimameldingen? For økologi er ikke noe vi kan sitte og pusle med i Norge. Økologi må tenkes og løses globalt. Det er uinteressant om CO2 kuttene kommer i Norge eller ute, så lenge de kommer. Derfor er elektrifisering av sokkelen en avsporing og et panikktiltak. Skal vi tro studien i Science, har vi mer tid enn antatt til å utvikle ny teknologi. Det kan også hende at økologi og økonomi er to sider av samme sak. I et slikt perspektiv kan høy oljepris være et like viktig bidrag til en «økologisk ansvarleg politikk» som regjeringens klimamelding. Ja, kanskje nettopp rollen som oljenasjon kan være Norges viktigste miljøbidrag. I stedet for å stoppe utbygging i Lofoten og Vesterålen, kunne man gi Miljøverndepartementet ansvaret for at Norge bidrar til en vedvarende høy oljepris, slik at ny og fornybar teknologi blir lønnsom. Det kan gjøres ved at departementet får fullmakt til å regulere oljeproduksjonen. Slik kan Solhjell gå fra å være ulveminister til å bli verdens første økologiminister.

Hold fast og hold ut!

Hans