Forskjellen er at på norske julebord er barn og ungdom aldri tilstede, mens når partiene ringer inn til fest er det ofte partiungdommer på plass; 15-, 16-, 17-åringer. Partiene er en sjelden sosial arena der man samles på tvers av generasjoner. Vi ser litt det samme i kirkelige sammenkomster og i idretten. Ungdom på vei til å finne sin identitet møter eldre personer de ser opp til, forbilder med kunnskap og erfaring. Det er lett å skjønne den glede som unge og søkende jenter og gutter fylles av når de får oppmerksomhet fra de voksne, de blir sett i et nytt miljø, de får hjelp og støtte.
Det er treneren som kommer med oppmuntrende tilrop, presten som stopper opp og småprater, politikeren som klapper den unge på skulderen og hvisker stå på i øret. Men det er også lett å skjønne at den relasjonen som oppstår, kan misbrukes av voksne som ikke setter grenser. Det som er spesielt med partiene, er festkulturen. Ofte med stort konsum av alkohol. En politisk journalist sa en gang at i Høyre drikker man til middagen, i Ap starter drikking på vorspiel, mens i Frp åpnes korkene før møtet er ferdig. I alle partier er nachspielkulturen utbredt, særlig i noen deler av landet.
Det er når sosiale tilstelninger i partiene med unge partimedlemmer tilstede blir preget av stort alkoholkonsum, at det virkelig er fare på ferde. Ofte foregår festene på hoteller i forbindelse med seminarer og årsmøter, og dette er ofte de vordende politikeres første ordentlige møte med de voksne i partiet. Mange hotellrom blir sjekkearenaer ut i de små timer. At voksne sjekker hverandre, det er så, men dette blir uakseptabelt når unge blir involvert. Det er ikke bare en asymmetri i alder mellom de unge og voksne partimedlemmer på fest. Det er det også i makt. Derfor må det utvises stor forsiktighet fra de voksnes side, slik at ikke hint og skulderklapp blir misforstått. Veien kan bli kort mellom den gode, oppmuntrende samtalen og den seksualiserte adferd.
Hvorfor stoppes ikke sexgrisene?
Her er vi inne på et generelt samfunnsfenomen, som vi ser både i næringsliv, i partiene og i resten av samfunnet: Maktmennesker omgir seg med ja- mennesker. En ja-kultur som ikke åpner for kritiske tilbakemeldinger. Vi ser maktmenneskene ture frem, ledere med psykopatiske adferdstrekk som sparker nedover og smisker oppover. Mennesker som går over streken i møtet med unge mennesker. De blir sjeldent stoppet, maktmennene, enten de styrer landet eller styrer bedrifter.
Ingen sier fra, fordi man frykter for sin egen karriere. For i partiene som i andre organisasjoner er det hele tiden mange som vet, som har vært vitne til uetisk framferd fra ledere. Nachspielkulturen har partiene visst om i lang tid og aldri vært seg sitt ansvar bevisst.
Det finnes en enkel løsning: Partier og organisasjoner som samler unge og voksne mennesker på møter og hotellopphold bør innføre nachspielforbud, og alltid ha alkoholfri servering når unge under skjenkealder deltar. Vi er så feige alle sammen. Redde for at et lite varsel skal ødelegge karrieren. Derfor vil jeg mane frem nabokjerringene på fest; vi må alle bli nabokjerringer, følge med på hva som skjer, og si fra når nok er nok. Bli ei nabokjerring i partiet og på bedriftens nachspiel før jul.
Gunnar Mathisen, seniorpartner i Geelmuyden Kiese