Forholdet mellom politikk og medier har endret seg dramatisk de siste tiårene. Der mediene før fungerte som mikrofonstativ for politikere, er de nå blitt både regissør og scene, og den digitale medierevolusjonen har gjort den politiske nyhetsformidlingen døgnkontinuerlig.
For å håndtere den den mediedrevne politikken har departementene bygd opp en stor stab av kommunikasjonsfolk. Det mediedrevne arbeidet i forvaltningen stiller embetsverket overfor store utfordringer; skillet mellom embetsverk og politikk viskes ut, og departementene blir mindre strategiske.
Historisk har det vært en tydelig rollefordeling mellom politisk ledelse og embetsverket. Nå er grensegangen mer uklar. En statsråd kan være likegyldig til om han skal holde en tale for partiungdom eller for skoleungdom. Det er imidlertid ikke likegyldig hvem som skriver talen. Embetsverket skal ikke bidra i partivirksomhet. Det finnes mange eksempler på at politikerne utfordrer byråkratenes partinøytralitet:
I desember i fjor snakket tidligere kommunikasjonssjef i Samferdselsdepartementet ut om konflikten mellom henne og Ketil Solvik-Olsen. «Nektet å hjelpe Frp, ble fjernet» lød overskriften i DN. Et annet eksempel er justisminister Anders Anundsens film «Trygghet i hverdagen», hvor statsråden egenhendig intervjuet byråkrater underlagt ham. Dette er en skrytevideo i den politiske kampen som embetsverket ikke burde medvirke i. Daværende barne- og familieminister Audun Lysbakkens donasjonen til egen underorganisasjon er et tredje eksempel.
Embetsverkets fremste bumerke er å ha et langsiktig perspektiv, og å fungere som faglig kontinuitetsbærer i samfunnet. Samrøret mellom politikk og embetsverk er ødeleggende for demokratiet og den langsiktige politikkutformingen i departementene. Det er nødvendig å innføre en «Vær varsom-plakat» i departementene som skal sikre at både politikere og forvaltningen får en god rolleforståelse. «Vær Varsom-plakaten» skal angi tydelige rollebeskrivelser. Politisk ledelse skal vite hvor grensen går, og embetsverket skal kunne si ifra når politisk ledelse går for langt.
De fremste samrørebyråkrater er kommunikasjonsfolkene som jobber tett på politisk ledelse. De er fast ansatte, men gjør oppgaver som langt på vei er politiske. «Vær varsom-plakaten» bør ikke bare tydeliggjøre rollene; den bør sørge for at politiske informasjonsoppgaver blir utført av politisk ledelse, ikke av embetsverket. For å få dette til bør 1-2 informasjonsstillinger i hvert departement omgjøres til politiske stillinger.
Departementenes langsiktighet og uavhengighet er bærebjelker i samfunnet vårt. Det haster derfor med å få på plass en «Vær varsom-plakat» som bevisstgjør rollefordelingen mellom politikk og embetsverk. Sammen med en opprydding i informasjonsbyråkratiet vil det være et viktig tiltak for å sikre at departementene fortsatt kan være fyrtårn for uavhengig nytenkning i fremtiden.
Gunnar Mathisen er seniorpartner i Geelmuyden Kiese og har 25 års erfaring fra departementene.
Innlegget bygger på en artikkel i Stat & Styring nr 2, 2016.