Foto: Gage Skidmore, CC BY-SA 3.0,
Ja Hillary var godt forberedt. Hun så ut som en statskvinne, i sterk kontrast til Donalds forsøk på å fortelle at hun ikke har verken utseende eller stamina. Kan det være nettopp dette som er problemet? En politiker skal i følge normen være forberedt, veltalende, vite hva som er best for alle, og ikke la seg rive med for mye. Fakta skal være på plass og argumentasjonen treffende. Men bølgen som rir gjennom Europa og USA viser at folk er lei høytflyvende språk, politikere som har overfladisk kontakt med folk flest, og som ikke tør å si hva de mener.
”No, no, no”. Donald avbrøt Hillary 51 ganger i løpet av debatten. Svært uhøflig vil mange si. Uakseptabelt mener andre. Hillary avbrøt bare 29. Men slik er jo folk. De bryter inn når de mener ting er feil.
”Donald, du har jo ikke betalt skatt”, sa Hillary anklagende. ”Because I am smart”, svarte Donald.
Å svare slik er selvmord, sier kritikerne. Men hva tenker folk? Mange betaler skatt med glede, men det er vel naivt å tro at folk flest ikke er opptatt av hva som til slutt er igjen i lommeboken etter skatten er betalt. Derfor kan folk faktisk tenke at Donald må være smart. Selv om mange mener at den korrekte holdningen er at det er moralsk  og forkastelig å si dette.
”Did you see the debate last night”, innledet Hillary triumferende  når hun entret scenen dagen etter valgdebatten. ”One down, two to go!” Et perfekt smil fra en perfekt glisende tanngard. Men også latterliggjørende og hoverende. Tenker de som så debatten at dette var vinneren? Og hva tenker Donalds tilhengere, som det kan se ut som det er stadig flere av?
Jeg er tror mange eksperter tar feil. Selv er jeg ingen ekspert eller forståmegpåer i amerikansk politikk. Ei heller demokrat eller republikaner. Men jeg er et menneske. Det jeg hører er at folk ønsker seg tydelige politikere som tør å ta bladet fra munnen. Som tør å si at ting ikke er greit. Politikere som de kan kjenne seg igjen i. Som faktisk kan si og gjøre feile ting, uten at de blir dårligere personer av den grunn. Mange er lei av å se opp på de som bestemmer. De vil heller bli sett.  Selv om Donalds politikk og utsagn kan virke uforståelig og avstøtende for mange av oss, så har han en stemme. En stemme som mange hører på. Denne stemmen ligner på den emosjonelle stemmen som fikk England til å gå ut av EU.
Vi som jobber i Geelmuyden Kiese er opptatt av roller. Er du eksperten som viser vei inn i fremtiden, eller offeret som du vil at alle skal synes synd på? Eller har du rett og slett gått feil vei og blitt monsteret som folk misliker mer og mer? God samfunnsforståelse danner grunnlaget for hvordan rollene inntas med kommunikasjon. Donald er en utfordrer. En som bryter helt med vanlig språkform, stil og væremåte. Han fremstiller seg selv som amerikanernes Espen Askeladd. I eventyret fikk også han god hjelp i starten.
I realityvalget som utspiller seg er Hillary dronningen som vil være helt. Etablert. God. En statskvinne. Gift med en tidligere konge. Problemet er at hun nå kan bli skjøvet mer og mer inn i en monsterrolle. En rolle hvor hun representerer systemet. Det perfekte. Det polerte. Den distanserte eliten. Og når hun til og med blir hovmodig blir det farlig, og velgerne vil kunne få lyst å bevege seg.
For det er som alle vet: Hovmod står for fall.
Følg med. Alt er mulig.