Tragisk nok hadde både franske og belgiske myndigheter mottatt informasjon om terroristene i god tid før de gikk til angrep. Det stod ikke på manglende tilgang på personopplysninger for å avverge grusomhetene. Det skortet i stedet på samarbeid og informasjonshåndtering myndighetene imellom.

Konflikten vi nå står ovenfor har med kryptering av informasjon å gjøre, med store konsekvenser for næringslivet og oss forbrukere. Det er avgjørende for næringslivet å kunne tilby kunder teknologiske løsninger som beskytter deres digitale innhold. Utfordringen er å finne en måte å gi myndighetene adgang til privat informasjon uten å utfordre sikkerheten til digitale tjenester. I dag bestemmes kryptering nasjonalt, men for å sikre like spilleregler vil problemstillingen nå løftes frem i Brussel. 

Land verden over krever at teknologiselskaper som Apple og WhatsApp skal lage ”hemmelige bakdører” i programvaren for å gi myndighetene tilgang til innholdet. Forslagene kommer som en del av kampen mot terror og organisert kriminalitet. Problemet er at tiltakene kveler den digitale utviklingen. Det er ingen garanti for at hemmelige bakdører ikke kan utnyttes av de samme kriminelle aktørene man vil til livs.

Kryptering sikrer all digital informasjon og er livsviktig for at den digitale økonomien skal kunne fungere. Den styrer for eksempel tilgangen til nettbanken, telefonen, e-posten og bilen din. Det er kryptering som gjør at journalister kan kommunisere med informanter og varslere, slik vi har sett med ”Panama-papirene”. Samtidig vet vi at både terrorister og andre kriminelle også kan bruke denne teknologien til å skjule sine spor.

Brussel vil være den viktigste arenaen i kampen om kryptering, personvern og den digitale økonomien. Her må norske interesser komme tidlig på banen og delta aktivt for å bidra til utformingen av EUs politikk og regelverk.