Streikeledere later som de beklager at streiken rammer «uskyldig tredjepart». Sannheten er at streikene stort sett bare rammer «uskyldig tredjepart» når stat eller kommune er motpart. Vi «uskyldige» kan gjøre lite for å beskytte oss mot de streikendes maktbruk. Vi rammes av vilkårlig maktutøvelse.

Dagens streikeregime har sitt utgangspunkt i Hovedavtalen i 1935. Avtalen var ment å regulere forholdene mellom en sterk kapitalmakt og arbeidermakt i privat industri. Når det samme tariff- og streikeregimet anvendes i 2012 på offentlige tjenester er det ikke lenger kapitalmakten, men vi «uskyldige» som rammes. Mange rammes. Offentlig ansatte representerer 31 % av arbeidsstyrken, og har monopol på mange av tjenestene de yter.  Det gir dem mye makt. Samfunnet må beskytte seg mot at så stor makt misbrukes. Jeg ville tro den britiske idehistorikeren Quentin Skinner ville karakterisere dagens streikepraksis som uttrykk for pervertert liberal frihet. Skinner hylles jevnlig av den norske venstresiden. Selv om dagens streiker er lovlige, er tiden inne for et lovlig valgt flertall å endre streikeretten og lønnsdannelsen i offentlig sektor. Hensynet til fellesskapet og behovet for å beskytte seg mot vilkårlighet tilsier det.

Alternativet til at offentlig ansatte har rett til å skru av og på viktige samfunnsfunksjoner uten at de selv blir rammet, er en tjenestemodell der tjenesteproduksjon, arbeidsmarked og lønnsdannelse liberaliseres. I praksis betyr det at staten må tillate at flere offentlige tjenester i fremtiden produseres i frivillig og privat sektor. Dermed svekkes monopolmakten.  Vil en arbeidstaker tjene mer eller mindre, må det fortsatt være en opsjon å skifte jobb eller sektor. Da må det i fremtiden være flere tjenesteprodusenter å velge mellom.

Offentlig monopol på viktige tjenester kombinert med dagens streikeregime i offentlig sektor blir for mye makt for dårlig regulert på for få hender.

Hold fast og hold ut!

Hans