Av Lars Nermoen og Geir Ove Harnes, partnere  i Geelmuyden Kiese
I dag fredag 7.10 slippes den oppsiktsvekkende dokumentarfilmen om den amerikanske skandalepolitikeren Anthony Weiner. Filmen er en godtepose for alle som tiltrekkes av politikk, sex, krisehåndtering og skandaler.
Anthony Weiner var en retorisk rockestjerne. Han hadde en lysende karriere som kongressmann, han var elsket av folk og media, og gift med Clinton-rådgiveren Huma Abedin.
Weiner var politikeren som bød på seg selv. I stadig større doser. Da han viste sine mørke sider, ble det brått slutt.
Dokumentaren starter med at vi møter en politiker i sitt livs krise. Etter å ha tafset på tastaturet, lagt ut tvilsomme bilder på Twitter og løyet for åpen scene, må Weiner gå av som kongressmann. Men Weiner nekter å gi seg. Nå vil han gjøre comeback og stille til valg som borgermester i New York City. Så hvorfor ikke la et dokumentar-team følge han på veien?
«I did the things. But I also did some other things»
Grepet er på mange måter smart. Weiner viser at han er så mye mer enn en sexavhengig gærning. Vi blir med mens han følger datteren til barnehagen, mens han sykler rundt i byen og diskuterer med velgerne. Vi får se en politiker med talegaver som fascinerer. Han sier det fint selv: «I did the things. But I also did some other things». Det hele er en politisk fest. Han leder valget, og folk gir han tommelen opp på t-banen. Men så dukker nye bilder av Weiners edlere deler opp – denne gangen har han sendt de til en 22-åring fra Las Vegas.
Weiner er opprøreren som blir monster – han er ute av stand til å se seg selv utenfra. Han fortsetter å krangle med journalister og velgere, og han graver seg stadig dypere ned i monsterrollen. For PR-teamet hans er det en fortvilt situasjon. De driver desperat brannslokking, men klarer ikke å kontrollere kilden til brannen: Anthony Weiner selv.
Dette er en typisk utvikling i kriser. Folk forstår ikke rollen sin og kommuniserer videre som før. Da blir de raskt monsteret i historien.
En vanlig måte å komme seg ut av monsterrollen er å legge seg flat, vise at man angrer og be om unnskyldning. Dette fungerer faktisk ganske bra for Weiner første gangen krisen treffer, og han gjenvinner velgernes tillit. Andre gangen blir forsøket lite troverdig og tafatt. Resultatet er nådeløst. Både ordførerjobben og kona forsvinner, akkurat som et tvilsomt bilde på Snapchat.
Dokumentarfilmen Weiner gir fantastiske nærbilder av et team, en familie og en mann i krise. Det er et portrett av en helhjertet, talentfull og fargerik politiker med en tragisk karakterbrist. Men hvem vet? Kanskje han gjør comeback for tredje gang? Se filmen og døm selv!