Det går en masterepidemi over landet. Alle skal ha mastergrader. Hva er det godt for? Må vi ikke lage ting også? Produsere, altså. Tenke og produsere er heller ikke motsetninger. Enhver zen buddhist med respekt for seg selv vet at man må tenke helhetlig og enkelt, at det er sammenheng mellom hode og hånd, og mellom teori og praksis. Når vi teoretiserer, støter vi mange ut. Se bare på tallene fra videregående skole. I overkant av 30 % av dem som begynner på videregående skole har ikke fullført i løpet av normert periode på fem år. 14% fullfører på mer enn normert tid. 16% slutter underveis. Noen få velger å bli lærlinger etter videregående. Jens Obel er en av dem. I Aftenposten sist lørdag skriver Jens:
Jeg er 21 år, men har fast jobb, erfaring og nettverk i bransjen. Alt takket være lærlingordningen. Jeg sluttet på videregående for tre år siden. I dag er jeg 21 og jobber som designer i Geelmuyden Kiese. Jobben fikk jeg takket være lærlingordningen og fordi jeg tok praktisk utdanning. Som 16-åring ville jeg fortest mulig inn i kommunikasjonsbransjen. Men jeg var lei skolen. Medier og kommunikasjon, som er en yrkesrettet linje, var ikke praktisk nok for meg. Med et par likesinnede elever startet jeg derfor et designbyrå på videregående. Vi brukte friminuttene til å designe russelogoer, skolegensere, powerpoints og brosjyrer. Det var lærerikt å møte skeptiske kunder med trange budsjetter, men det var likevel grenser for hvor mye respekt man fikk med kviser og regulering. Etter hvert bestemte jeg meg derfor å søke meg praksisplass i designbyrå. Jeg sendte mange e-poster og det var overraskende mange som svarte, spesielt da jeg skrev at jeg ikke trengte lønn. Jeg fikk til slutt praksisplass i designbyrået Dinamo. Her fikk jeg lære av erfarne folk og mulighet til å ta del i store oppdrag. Etter bare fire uker i Dinamo, fikk jeg tilbud om lærlingplass i samme byrå. Denne lærlingplassen er grunnen til at jeg fikk den jobben jeg har i dag. Jeg fikk et nettverk i bransjen og samtidig relevant erfaring som var gull verdt.
I 2013 begynte 3479 elever på medier og kommunikasjon. Kun 70 av disse begynte i lære. I mine øyne skyldes dette for lite informasjon fra skolen om at lærlingordningen faktisk gjelder alle yrkesfag, og ikke kun de klassiske «håndverksfagene». I tillegg ligger også store deler av ansvaret hos bedriftene. De må tilby flere lærlingplasser og tørre å satse på lærlingene. Nå har Utdanningsdirektoratet foreslått å gjøre om medier og kommunikasjonslinjen til et studieforberedende program – istedenfor et yrkesfag. Det er en dårlig idé. I vårt fag er teori ingenting uten praksis. Faktisk er praktisk erfaring i designbransjen like verdifullt som utdanning for å lykkes på arbeidsmarkedet.
Jeg er enig med Jens. For oss i Geelmuyden Kiese er teori lite verdt uten praksis. Derfor er GK en del av Oslo lærlingordning under mediegrafikerfaget. Av de 48 bedriftene som tilbyr lærlingplasser under denne ordningen finner vi i tillegg til GK, blant annet Aftenposten og Cappelen Damm. Lærlingordningen gir med andre ord ikke bare jobb som rørlegger, snekker eller bilmekaniker. Ordningen kan også være innfallsporten til kommunikasjonsrådgivning. Men vår terskel er like høy. I GK vil vi bare ha de beste. Slike som Jens.
 
Hold fast og hold ut!
Hans