Viktig avgjørelse i Europaparlamentet om biodrivstoff
Tirsdag vedtok Europaparlamentet en innstilling om palmeolje og avskoging av regnskog. Europaparlamentet oppfordrer Kommisjonen til å:

• innføre én felles sertifiseringsordning for palmeolje som garanterer at kun bærekraftig palmeolje når EU-markedet,
• vurdere å sette ulike tollsatser for palmeolje basert på de reelle kostnadene miljøbelastningen utgjør, og
• fase ut vegetabilske oljer som driver avskoging som komponent i biodrivstoff innen 2020.

I dag benyttes omtrent halvparten av palmeoljen EU importerer til produksjon av biodrivstoff. Parlamentets vedtak vil spille inn til behandlingen av Kommisjonens forslag om revisjon av fornybardirektivet. Her har Kommisjonen foreslått å sette et tak på 7% for biodrivstoff basert på mat og fôr fra 2021, og at den øvre grensen for innblanding skal reduseres til 3,8 prosent i 2030.
Se og lær om Europaparlamentet

Europaparlamentets forskningstjeneste har publisert en innbydende og oversiktlig grafikkbibliotek over informasjon og figurer over Europaparlamentet – helt tilbake til 1979.

Europaparlamentet avviste dieselgatetilsyn
Forslaget fra Europaparlamentets dieselgatekomité om å opprette et nytt overnasjonalt tilsyn for veitransport strandet i Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg tirsdag. Tilsynet ville, ifølge  det konservative partiet EPP, vært overbyråkratisk og forsinket andre tiltak som kunne forhindre fremtidige dieselgatelignende skandaler.

Konfliktmineraler
EUs medlemsland har godkjent en forordning om å stoppe mineralhandel med grupper som er involvert i konflikter eller brudd på menneskerettigheter. Dermed vil regelverket for konfliktmineraler tre i kraft fra 2021. Loven medfører at 95% av EUs importører av tinn, wolfram, tantal og gull må gjennomføre detaljerte bakgrunnssjekker av leverandørene sine. Slike mineraler brukes gjerne i mobiltelefoner, datamaskiner og medisinsk utstyr.

Europakommisjonen investerer 8,9 millioner euro i 184 innovative bedrifter
I dag kunngjorde Europakommisjonen en liste over 184 små og mellomstore bedrifter som vil få støtte under SME-instrumentet i Horisont 2020. Hvert prosjekt tildeles 50 000 euro til å gjennomføre forstudier for nye produkter. De fleste prosjektene dreier seg om IT, klimavennlige og effektive energisystemer, og transport. Fire norske prosjekter tildeles støtte i denne runden: Bondura Technology AS, OncoImmunity AS, KEEN AS og KITEMILL AS.
I går stemte forøvrig Europaparlamentet for å styrke Horisont 2020 med 200 millioner euro. Endelig vedtak i Rådet ventes i de kommende ukene.

Siste steg mot avskaffelse av roamingavgifter
Torsdag godkjente Europaparlamentet pristak for telekomselskaper som bruker hverandres tjenester for å tilby roaming til sine kunder i utlandet. Dette var ansett som den siste utfordringen i den langtrukne prosessen med å avskaffe roamingavgifter i EU. Det forventes dermed at europeiske forbrukere vil kunne bruke telefonen akkurat som hjemme når de reiser i EU fra og med 15. juni i år.

Europaparlamentet bekymret over amerikanske tilstander i Privacy Shield-rammeverket
Europaparlamentet ber Kommisjonen om å foreta en grundig vurdering av hvorvidt rammeverket om overføring av personopplysninger fra Europa til USA (EU-US Privacy Shield), gir tilstrekkelig personvern for EU-borgere. Europaparlamentet er bekymret over utviklingen for personvern i USA. Blant annet gir nye regler USAs etteretningsorganisasjon NSA lov til å dele store mengder persondata samlet inn uten rettskjennelse med andre etteretningsinstitusjoner, samtidig som Kongressen nylig åpnet for salg av persondata fra private selskaper.
 

Michel Barnier i Europaparlamentet i går. Ved siden av sitter kommisjonspresident Jean-Claude Juncker, og i bakgrunnen sitter norske Georg Riekeles, Barniers rådgiver for diplomatiske og interinstitusjonelle forhold.

Brexit Corner
I. Tre forhandlingsprinsipper for Brexit I går presenterte EUs sjefsforhandler for Brexit, Michel Barnier, tre forhandlingsprinsipper for Brexit:

1. Samhold: Alle land må stå sammen i forhandlingene. Et no deal-scenario er ingen løsning: EU ønsker en god avtale for Storbritannia, men Europa må også benytte denne øvelsen til å forklare folk hva det betyr å forlate EU. Det innebærer at forhandlingene må foregå i full åpenhet.
2. Forutsigbarhet: Alle borgere skal garanteres juridisk sikkerhet og foutsigbarhet. Ingen briter skal diskrimineres eller forskjellsbehandles frem til endelig fratredelse. UK skal ikke på noen måter straffes finansielt, de skal kun betale sin andel av utestående utgifter – settle the accounts. Ingenting mer, ingenting mindre.
3. Trinnvis forhandlingsprosess: Parallelle forhandlinger brexit og en ny avtale mellom Storbritannia og EU kan være risikofylt. EU ønsker å forhandle om brexit-avtalen før man går videre til forhandlinger om overgangsordninger og det fremtidige forholdet. Dette er nødvendig for å maksimere sjansene for å oppnå en avtale innen forhandlingsperioden på to år.

Parlamentet vil ha siste ord når de skal godkjenne den endelige avtalen.
II. Spania 2, Storbritannia 0 Spania leverte to kraftige stikk til Storbritannia i løpet av den siste uken. Retningslinjene for Brexit-forhandlingene som Rådet offentliggjorde på lørdag gir Spania vetorett over EUs fremtidige forhold til Gibraltar. Reaksjonene fra Storbritannia har vært sterke. Den tidligere lederen for det konservative partiet, Michael Howard, gikk så langt som å uttale at britene kunne bruke militærmakt for å forsvare sine interesser overfor Spania.
Samtidig som han uttrykte forundring over britenes uttalelser, sa Spanias utenriksminister, Alfonso Dastis, at Spania ikke vil blokkere en eventuell søknad om EU-medlemskap fra et uavhengig Skottland. Frykten for at Spania ville blokkere en skotsk medlemskapssøknad preget den skotske uavhengighetsdebatten i 2014. Dastis’ uttalelse kom dagen etter at Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, formelt forespurte en ny folkeavstemning, på bakgrunn av at 62% av skottene stemte mot Brexit.
 

 
Kåring av godt og dårlig språk i språkets mekka, EU, glimrer med sitt fravær i Brussel. Den plassen skal vi i GK Brussel ta. Som i Norge, hvor GK har delt ut tåkepriser de sist seks årene. Under kåringen av årets vinnere stemte over elleve tusen deltakere. Formålet med tåkeprisene er å få maktmennesker til å formulere seg presist, og å luke ut tåkeprat fra samfunnsdebatten. Hedersbetegnelsen tåkelur går til den som klarer å trenge gjennom med klar tale.
 
Tåkelur for mars 2017
Esteban González Pons, MEP
 
«Europa er ikke et marked, men viljen til å leve sammen»
Den spanske europaparlamentarikeren Esteban González Pons talte i forbindelse med feiringen av Romatraktatens 60-årsdag i slutten av mars: “Å forlate Europa er ikke å forlate et marked, men å forlate felles drømmer. Vi kan ha et felles marked, men uten felles drømmer har vi ingenting. Europa er freden som kom etter katastrofale kriger. Europa er tilgivelsen mellom franskmenn og tyskere. Europa er friheten som kom tilbake til Hellas, Spania og Portugal. Europa er berlinmurens fall. Slutten på kommunismen. Europa er velferdsstaten, Europa er demokrati”. Klarere kan det knapt sies.
 
Tåkefyrste for mars 2017
Stefan Löfven, Sveriges statsminister
 
«Det är inte tal om någon EU-armé, vi är alliansfria men är oppna för samarbeten»
EUs nye militære samarbeid, MPCC, skal ha det sentrale ansvaret for koordinering av militære treningsoppdrag og utøve en rådgivende rolle for EUs diplomattjeneste. Hva den nye institusjonen skal kalles – samarbeid, enhet, koordineringssenter – er uklart. Bare ikke kall det for EUs militære hovedkvarter. Sveriges statsminister Stefan Löfvens bidro med ytterligere forvirring da han ble spurt om MPCC i forkant av toppmøtet i mars.

Europaparlamentet holder komitémøter i Brussel: 

• 10. april: Europaparlamentets miljøkomité diskuterer bærekraft, matsikkerhet, matavfall,  og lengre levetid for produkter.
• 10. april: Europaparlamentets transportkomité diskuterer digitalisering av europeisk industri, samt passasjerskipsfart.
• 11. april: Europaparlamentets landbrukskomité diskuterer matsikkerhet og markedsadgang for CE-merkede gjødningsprodukter.
• 11. april: Europaparlamentets justiskomité diskuterer utstasjoneringsdirektivet, og nettplattformer og Det digitale indre marked.
• 11. april: Kommisjonen holder en offentlig høring om midtveisvurderingen av EUs kapitalmarkedsunion. Brussel.
• 11. april: Den europeiske regionskomitéen holder konferanse om borgerinitiativ. Brussel.
• 12. april: European Solidarity Corps Stakeholder Forum. Brussel. Påmeldingsfrist 9. april.

Industrimeldingen og EUs indre marked

Forrige fredag la regjeringen frem Industrimeldingen (St mld 27) – den første på tjue år. Meldingen, som er på hele 175 sider, har fått mye velfortjent ros. Den går dypt inn i alle bransjer med grundige vurderinger, beskriver tiltak og et bredt spekter av virkemidler for å øke konkurransedyktighet og stimulere til vekst.

Imidlertid er omtalen av EØS og vårt forhold til EUs indre marked lite å rope hurra for. Med unntak av en grundig gjennomgang og vurdering av forskningssamarbeidet, levnes EU- og EØS-samarbeidet minimal omtale.

Under kapittel 9.6 om eksport og internasjonalisering fremheves behovet for en sterk utenrikshandel. ”Norge kunne ikke nådd dagens velstandsnivå uten internasjonal handel”, står det. Behovet for markedsadgang og forutsigbare rammevilkår står omtalt i kapittel 9.6.2 om handelspolitikk. Der understrekes regjeringens prioritering av arbeidet med friere handel gjennom Verdens handelsorganisasjon.
Når meldingen så omtaler EØS-avtalen benytter regjeringen en minimalistisk ordlyd: «EØS-avtalen er et sentralt virkemiddel i norsk industripolitikk. Avtalen gir norske bedrifter adgang til EUs indre marked, og inneholder regler om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital.”
Dette er selvfølgelig helt riktig. Men det bærer preg av å være både gammelt og juridisk. Det underkommuniserer EUs vitale betydning for norsk industrivirksomhet. For i dag er EØS-samarbeidet bærebjelken i norsk industris eksportvirksomhet. Like konkurransevilkår, adgang til europeisk arbeidskraft og fravær av anti-dumpingtiltak er noen av de store fordelene EØS-avtalen gir norsk økonomi.
I en tid når stadig økende oppslutning for Senterpartiet og murring i LOs rekker  legger press på EØS-avtalen, er det spesielt viktig å fremheve EØS-samarbeidets betydning for Norge og norsk industri.
Industrimeldingen, med sin brede gjennomgang av industriaktiviteter, kunne ha vært en unik mulighet til å beskrive EUs betydning for hver eneste sektor i norsk industri. For EUs indre marked er som skapt for en liten, men åpen og eksportrettet norsk økonomi.
Den muligheten grep ikke regjeringen. Vi kan bare håpe de løftes frem under presentasjonen i Stortinget.

Paal Frisvold
Daglig leder, GK Brussel

Ukens spis:

Un er et nytt og forfriskende tilskudd til den ellers så bartette Place du Londres. På Un får du middag til lave priser og høy standard – og servicen er helt topp. I tillegg til byens beste pita og falafel har Un alt det ditt hjerte og mage måtte ønske av midtøstens snadder: hummus, tahini, grillet aubergine, marinerte oliven: you name it – Un har det. Og de har laget alt selv!