Nyhet

august 17, 2020

Det med liten skrift i samfunnskontrakten

Illustrasjon: Fredrik Edén

Siden Rousseau beskrev den for mer enn 250 år siden, har det vært kjent at vi er bundet av en samfunnskontrakt som gjelder på tvers av innbyggere, myndigheter og virksomheter. Ingen står alene og ingen kan klare seg uten de andre. Samfunnet er en symbiose – ikke løsrevne elementer.

De som bryter kontrakten i disse tider, får hard medfart. Bedrifter som ikke tar seg av kundene eller de ansatte under covid-19 blir satt i skammekroken – med god grunn.

Men å overholde de brede linjene i kontrakten sikrer deg ikke mot å bli kneblet offentlig eller utstøtt av kunder og resten av samfunnet. Kontrakten har ikke bare blitt lagt mer vekt på den siste tiden, den har blitt utvidet.

«Husk å lese det med liten skrift.» Det er noe av det første man lærer om kontrakter som barn, men vi ser stadig flere selskaper og organisasjoner som ikke forstår nyansene i den sosiale kontrakten. De glemmer å lese det med liten skrift, og tror fortsatt at de utøver samfunnsansvar gjennom skattebetaling og et og annet beleilig bærekraftstiltak. Det er ikke lenger nok.

Men hva er det egentlig som står med liten skrift?

Først av alt står det at du trenger å lese den på nytt hvert år, hver måned og hver uke. Kravene vi som samfunn stiller til organisasjoner og virksomheter endrer seg i supersonisk hastighet. Kjønn, identitet, etnisitet, ulikhet og klima er debatter som raser med stormstyrke, og tiden fra en debatt til et folkekrav er ikke lenger år, men dager. Det er som om samfunnet har fått en hær av Greta Thunberger med hver sin agenda, og med en rakettmotor på ryggen. Det betyr revolusjoner, ikke evolusjoner, som vi er vant til.

Det er ikke lenger bare en underskog av tenåringer på internett som er «woke» – det er en stor og høylytt andel av befolkningen, som både kan flytte markedsandeler og stemmer hvis virksomheter eller politikere ikke lytter.

Og de lytter ikke. Ikke godt nok og ikke raskt nok.

Virksomheter og ledere er slett ikke raske nok til å identifisere hva som skjer rundt dem. De drar i beste fall føttene etter seg, og er i verste fall helt i utakt med samfunnet. De blir straffet, som både Hurtigruten, og J.K. Rowling har fått erfare denne sommeren.

Hvis virksomheter og enkeltpersoner vil komme i forkant av samfunnsutviklingen, og dermed kunne prege den, krever det en omfattende omstilling av tankegangen deres. Virksomhetens interessenter er ikke lenger bare eierne. De er ikke lenger bare dannede meningsbærere i ordentlige aviser. De begrenser seg ikke til politikere og embetsfolk.

Dine interessenter er alle som kan ha en holdning til samfunnet, og som er i stand til å uttrykke den og få følgere. Dine interessenter er transpersoner, tenåringer, minoriteter, klimaaktivister, boomere, nettroll og alt i mellom.

Denne virkeligheten krever en ny og dypere samfunnsinnsikt, som tar høyde for både nasjonalforsamling og gatas parlament. Og den krever at du kan bruke den innsikten til å forme samfunnet, istedenfor å la samfunnet forme deg. For hvis du ikke gjør samfunnsansvar til en del av driften av en virksomhet, kan du ikke drive den i det hele tatt. Og hvis du ikke overholder det som står med liten skrift, overholder du ikke kontrakten.

… og da er kontrakten opphevet.

 Karne Lykkebo, managing partner Geelmuyden Kiese Gruppen