GKs partnerskap har hatt tidlig Oktoberfest og kåret septembers tåkepriser: Universitetsforskere får prisen for klar tale for sitt oppgjør med stordata-selvfølgeligheter, mens Jonas Gahr Støre vender tilbake som månedens tåkefyrste.

Tåkelur – Haakon Gjerløw og Tore Wig

«Skal du åpne uterestaurant er det bedre i juli enn i januar. Da er det varmere.» Dette er et typisk Zynk-råd. Ikke rart at næringslivet flokker seg rundt selskapets sylskarpe stordata-prediksjoner. Et klarsyn som går Snåsa-mannen en høy gang. Selvfølgeligheter servert som forskning. Førsteamanuensis Tore Wig og stipendiat Haakon Gjerløw ved Universitetet i Oslo har sett seg lei på tøvet og skriver i DN at Zynks analyseverktøy Q-ball leverer «en usystematisk liste med banale og upresise utsagn».

Zynk derimot, har genierklært seg selv og mener de har kunnet spå både Trumps valgseier, det norske stortingsvalget i 2017 og at innvandring kom til å bli årets største valgkampsak samme år. I realiteten spådde de ingen av delene, hevder UiO-forskerne:

«Zynk har heller ikke regnet ut korrelasjoner mellom de ulike målene på omtale på internett og oppslutning ved valg, eller avvik fra meningsmålingene. Det er derfor umulig å evaluere kvaliteten på Zynks prediksjoner» (DN 25/9)

Forskerne mener at Zynk selger stordataverktøy uten egentlig å ha kompetanse eller faglig interesse til å tolke og analysere tallene godt nok. Det er synd, sier Gjerløw: Du kan lære disse tingene gratis på Universitetet i Oslo. Vi gir oktobers tåkelur til UiO-forskerne for tydelig og modig oppgjør med de som selger data de selv ikke forstår til kunder som ikke forstår sitt eget beste.

Tåkeprat – Jonas Gahr Støre

Om det omreisende Støre-seminaret benytter seg av Q-ball, vites ikke; «det blir litt innvandring i 2018». Det går i hvert fall i ball.

Arbeiderpartiet befinner seg i en spagat i innvandringspolitikken, det viktigste saksområde i stortingsvalget i fjor. Velgerne er delt på midten i synet på om vi trenger innstramning eller liberalisering. For ikke å støte noen av fløyene fra seg har Ap forsøkt seg på den geniale strategien  ikke å mene noe om innvandring. Resultatet blir et parti som er for liberalt for de innvandringskritiske og for strengt for de innvandringsliberale. Og for alle andre fremstår partiet mest av alt som utydelig.

For å prøve å komme seg ut av den politiske tåkeheimen gjorde Arbeiderpartiet det de alltid gjør når de er i tvil: De satte ned et utvalg. Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg ble ledet av Masud Gharakhani, «Drammens svar på Victor Orbán,» en mildt sagt omdiskutert talsperson i egne rekker.

Migrasjonsutvalget la i september frem sin innstilling på ny innvandringspolitikk, og som vanlig når det gjelder Ap i 2018 peker elementene i forslaget i vidt ulike retninger, uten at noen prøver å samle de sprikende staur. Arbeiderpartiet foreslår å begrense adgangen til permanent opphold for enkelte flykninger, samtidig som de ønsker å ta imot flere overføringsflyktninger og øke hjelpen i nærområdene.

Er det rart at fløyene i SV og Frp vinner fram? Akkurat nå fremstår Ap som et parti uten ledelse. Ap-leder Jonas Gahr Støre selv tar ikke eierskap eller lederskap til migrasjonsutvalget, men sier at han skal «oppsummere debatten» ved en passende anledning. Det er ikke lederskap. Det er feighet.

«Nå skal ikke jeg sette en kort benevnelse på et veldig helhetlig forslag. Dette skal nå ut på diskusjon og høring. Jeg takker utvalget for å ha jobbet grundig og for å ha sett politikk i sammenheng og forankret forslaget i tydelige sosialdemokratiske verdier om solidaritet. Så vil jeg vente med å oppsummere til debatten har gått» (Klassekampen 13/9).

Seminarleder Støre får snart beviset som tåkefyrste til odel og eie. Og verre kan det bli. Snart kommer kanskje Knut Arild Hareide til unnsetning.

Av Gunnar Mathisen, Geelmuyden Kiese