Så fort et valg er overstått begynner neste. Om 196 dager er det valg igjen. Statsministeren stiller med B-laget.

Norge har valg altfor ofte. Det politiske rådgiverkorpset rekker knapt å bli edru etter valgvake før de og vi kastes ut i valgkamp igjen.

Hvis stortingsvalget er Eurovision er kommune- og fylkestingsvalget mer Melodi Grand Prix Junior. Likevel er det viktig. Kommunene styrer over mange av de viktigste sakene for folk flest, og lokalt folkevalgte sitter tettere på befolkningen enn Stortinget og regjeringen.

Lokalt folkevalgte er heller ingen elite. De er som oftest vanlige folk med jobb, NRK-lisens og dugnad i idrettslaget som mellom jobb og henting i barnehage presser inn tid til sakspapirer og møter. De rundt 11 000 lokalt folkevalgte fortjener ros, men nå er de altså på valg.

Valget til høsten er det første valget etter kommune- og regionreformen. I 354 kommuner, 10 fylker og Oslo kommune er de folkevalgte på valg. Det er også det første valget etter at Erna Solberg lyktes med sitt politiske prosjekt, nemlig å stifte en borgerlig flertallsregjering med sentrum i Høyre. Valget peker frem mot 2021 og hva vi kan vente av fremtiden i norsk politikk.

Når denne teksten skrives har Arbeiderpartiet ligget over Høyre på snittet av målingene hver måned siden august, men det er Høyre som seiler mest i medvind. Arbeiderpartiet er et noe mer populært parti med en statsministerkandidat nesten ingen ønsker seg, mens Høyre er et mindre populært parti med en statsminister nesten alle lever veldig godt med.

I utgangspunktet burde dette være Høyres valg. Arbeiderpartiet styrer 208 kommuner og et flertall av fylkene, og har mest å tape. Spørsmålet er hvordan Erna Solberg skal vinne valg uten å være på valg selv. Etter seks år i regjering kan det se ut til at Høyre i Storting og regjering har slukt sine beste kvinner og menn, mens Høyre i kommunene og regionene mangler kandidater som trekker velgere.

Kan du navnet på noen av Høyres toppkandidater i Oslo, Bergen eller de andre storbyene i 2019? Det er ikke lett uten å ty til Google. Erna Solberg har det beste mannskapet. Problemet er at hele mannskapet er hos Erna Solberg.

I Oslo prøver Høyre å fri til vestkantvelgere med en 47-åring fra Drammen. I Tromsø stilte gammelordfører Jens Johan Hjorth (H) til politisk comeback for andre gang, for så å trekke seg igjen, også for andre gang. I Trondheim valgte Yngve Brox (H) å forlate skipet etter å ha tapt to valg, og Høyre stiller nå med en så ukjent og anonym kandidat at skandale- og korrupsjonsbefengte Trondheim Ap fort kan bli sittende ved makten uten egentlig å ville det selv.

I Drammen tar ikke Høyres populære ordfører gjenvalg, og i Stavanger har ordfører Christine Sagen Helgø (H) takket for seg. Stavanger Høyres evige Prins Charles ved navn John Peter Hernes er Høyres nye ordførerkandidat, men både i Rogaland og Stavanger er KrF store. Og de foretrekker Hareide-linjen, post mortem.

Peter Christian Frølich prioriterer Stortinget, Fabian Stang er ute av politikken og de virkelig store talentene er enten på Stortinget eller i regjeringsapparatet. Det kan virke som at Erna Solberg stiller med B-laget i 2019. Det er synd. Kommunene fortjener bedre. Høyre kunne stilt med det beste laget i kommunevalget, men det gjør de ikke.

Norge har fått en politisk elite med inngifte på kryss og tvers der mange også har sterke familiebånd mot tidligere politiske ledere. Det er ikke lenger bare kongemakten som arves i Norge. Vi har mange eksempler på at den demokratiske makten også går i arv. Det er uheldig. Vi trenger å bygge makt og motmakt nedenfra. Kommunene må ta mer plass. Norge trenger nye politiske helter uten familiebånd, som trer ut av studio i Dagsnytt 18 og inn i rådhusene.

Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden