Hans Geelmuyden innledet den første opprørstimen ved å lansere Geelmuydens Kieses bok «Det populistiske manifest». Han sa at sist vi levde i en opprørstid var i 1968. Nå, 40 år senere er den her igjen, og at det syntes man i Geelmuyden Kiese er fantastisk.

Maria Nakken ledet så en samtale mellom Martin Lægland fra Avisa iTrømsø og Jens Kihl fra Bergens Tidene. Her ble ulike perspektiver knyttet til opprør i vår tid drøftet. Både Lægland og Kihl hadde et kritisk blikk på kommunikasjonsbransjens rolle i det offentlige ordskiftet. Kihl sa blant annet at det sier mye om vår tid at et PR-byrå gir ut en bok for å analysere opprørerne heller enn å faktisk snakke med dem. Lægland var bekymret for svingdørproblematikken.

Begge hadde skarpe analyser knyttet til både bompengepartiene, klimaopprøret og distriktsopprøret. Begge opplever også at det politiske ordskiftet har flyttet seg for langt unna folk. Lægland mente blant annet at politikerne snakker et språk som er totalt distansert fra folk flest. Kihl trakk frem at politikken har blitt flyttet over i helseforetak og universitetsstyrer. Dette mener han gjør at det vanskelig å engasjere seg i lokale saker man er opptatt av.

Avslutningsvis tok kommentatorene også en liten dose selvkritikk på vegne av mediebransjen. Lægland sa blant annet at media må være mer tydelige på at de også rapporterer fra et perspektiv, enten det er i Bergen, Tromsø eller Oslo, og at man i mindre grad må fremstille seg som leverandører av sannheten.

Velkommen til opprørstime to i morgen klokken 09.00 på Symposium!