Partnerskapet i Geelmuyden Kiese har feiret påske med å kåre tåkepriser for mars. Knut Arild Hareide har endelig kommet ut av tåka og får prisen for klar tale i sitt nådeløse oppgjør med Sylvi Listhaug, mens næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er månedens tåkefyrste – og løfter fenomenet bortforklaringer i politikken til et nytt nivå.

Tåkelur – Knut Arild Hareide

Sylvi Listhaug er trollet som sprakk. Hun trodde hun kunne drive som privatpraktisende statsråd og bry seg katta om hva regjering og stortingsflertall mener. Det viktigste var å sole seg i glansen av Facebook-venners likes og mørke kommentarer.

Erna, som nesten holdt på å gå med i dragsuget, ønsket i 2016 er bredt politisk asylforlik. Det ble torpedert av Sylvi Listhaug, og siden har det vært et evig spetakkel rundt henne. Når Sylvi Listhaug anklager Ap for å «sette terroristers interesser foran landets sikkerhet», så vet hun akkurat hva hun gjør, og hun vet at det er feil. Erna Solbergs Høyre er opptatt av politiske gjennomslag som forandrer Norge. Det krever en politisk ledelse som søker flertall, ikke konflikt. I en slik politisk ledelse har Sylvi Listhaug ingen rolle å spille. Nå får regjeringen ro til å jobbe. Derfor kan Listhaugs avgang bli et problem for Arbeiderpartiet.

Mye tyder på at det var en taktisk brøler av Støre å støtte Rødts mistillitsforslag. Våre kilder i Arbeiderpartiet forteller at beslutningen om å støtte mistillitsforslaget ble tatt av Støre og hans nærmeste rådgivere uten at de rådførte seg med Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Det er uhørt. Et Arbeiderparti med selvtillit ville heller aldri støttet et mistillitsforslag fremmet av et miniparti som Rødt. Det ville eventuelt ha fremmet mistillitsforslaget selv.

Men det var «imamsleikeren» selv – Knut Arild Hareide – som ga henne dødskysset. Fra før hadde han stortingspresident og byggmester Thommessen på samvittigheten. Sjeldent har vi sett en tåkefyrste komme ut av tåkeheimen og tale så klart som Hareide har gjort i mars. Vi er stumme av beundring.  Til VG 23. mars har Hareide et kort, men megetsigende sitat om Listhaug som klart forklarer hvorfor hun måtte gå, og hvorfor det handler om mer enn en tåpelig Facebook-melding:

«Statsråder har full ytringsfrihet, men alt de sier, sier de som statsråd. Vi må kunne forholde oss til at en statsråd alltid uttaler seg på vegne av regjeringen, uansett om det er på Facebook eller i Stortingets vandrehall» 

VG 23. mars

Hareide får prisen for klar tale. Vi får håpe han ikke forsvinner tilbake inn i tåka når Listhaug-bråket har lagt seg, men heller finner veien inn i Solberg regjeringen.  

Tåkeprat – Torbjørn Røe Isaksen

Tenk deg en snekker uten verktøykasse? Å bli næringsminister er som å bli politisk avskiltet, uten verktøy til å gjøre noe som helst. Du blir litt som Riksmeklingsmannen, som dukker opp av intet én gang i året. Næringsministeren har sitt lille moment of fame hver vår når media skriver om de statlige lederlønningene, om gutteklubben som alle tjener mer enn Erna. Da er jobben å si fy fy. Ellers i året skal du holde kjeft.

Men ikke Røe Isaksen, nei, som er vant til å bable i vei. Da styreleder i Innovasjon Norge Per Otto Dyb ville vurdere om administrerende direktør Anita Krohn Traaseth var skikket til jobben, fikk en fersk næringsminister mer handlekraft enn det stillingen tilsier. Røe Isaksen beordret Dyb til å ta direktørvurderingen av sakskartet, og valgkomiteen ga deretter Dyb beskjed om at han ikke ville bli gjenvalgt som styreleder. Dyb måtte ta sin hatt og gå i stedet.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksens befatning med saken har skapt forklaringsproblem, og i et forsøk på å forklare sin egen rolle gjør han det hele enda mer mystisk:

«I tråd med statens prinsipper for god eierstyring nr. 3, ble det gjort klart for styreleder at synspunkt departementet formidler om prosessen, er å betrakte som innspill til styrets vurdering i denne konkrete saken. Det ble også gjort klart at styreleder med styret for øvrig, sto fritt til å gjøre sine egne vurderinger, og at synspunktet ikke innebar noen instruksjon» 

Aftenposten 12. mars

Språket er byråkratisk, og innholdet uklart. Torbjørn Røe Isaksen anerkjenner med andre ord at han som majoritetsaksjonær fortalte styreleder hva han burde gjøre, men legger til at dette for all del ikke må forstås som en instruksjon. Om noe, så beviser det at Røe Isaksen ikke har vært sin rolle bevisst nok, som Trond Giske ville sagt det.

Nå sliter Nærings og Fiskeridepartementet med å finne ny styreleder til Innovasjon Norge. Hvem vil være styreleder for en uprofesjonell eier?

Vi gratulerer Torbjørn Røe Isaksen som månedens tåkefyrste.

Av Gunnar Mathisen, Geelmuyden Kiese