Alle er for ytringsfriheten. Inntil noen man er uenig med benytter den. Onsdag 20. mars kl 8 inviterer GK til frokostmøte med tema; «Effektiv varslerkommunikasjon: Hvordan synge ut, når mange og mektige vil at du skal holde kjeft»? Kom og hør bystyrekandidat Line Oma (AP), overlege Ola Didrik Saugstad og advokat Birthe Eriksen.

«Nyheter er det folk ikke vil du skal skrive. Alt annet er reklame», sa den amerikanske avismagnaten William Randolph Hearst, og han hadde rett.

Især vi som arbeider i kommunikasjonsbransjen vet hvor rett han har. Hver dag leser vi «nyheter» som er reklame for en av våre oppdragsgivere. Derfor blir vi kanskje spesielt imponert over de menneskene som virkelig bruker ytringsfriheten sin.

Da snakker vi ikke om posørene. De som er for ytringsfrihet slik de er for alt godt i verden: fred, frihet og miljøvern. Vi snakker ikke om de friksjonsløse ytringene, babbelet som fyller eteren, men som forsvinner som sviskesaft gjennom systemet. Nei, vi snakker om vår tids dissidenter. De som synger ut selv om det kan få store konsekvenser for dem selv.

Hvis man skal synge ut om noe, så krever det kunnskap. Men mye kunnskap er ikke offentlig tilgjengelig. Kun de på innsiden vet. Slik må det være i mange tilfeller, uansett hvor glade vi er i åpenhet. Men faren ved lukkethet er åpenbar. Lukkede systemer kan begynne å godta adferd som er ugrei. De på innsiden vet hvordan han «egentlig» er. De på innsiden føler at hvis dette kommer ut, så er den informasjonen mer skadelig enn adferden.

Tenk på politikeren som angivelig måtte ha med seg vakt når han skulle på fylkesårsmøte. Eller politiadvokaten som henla Monika-saken. Eller legen som finner ut at noen har misbrukt forskningen hans hinsides regelverket.

Hvis man får vite om noe slikt, synger du ut, eller holder du kjeft?

Og hvordan vet du om du er en varsler eller en kverulant? Hvordan bør du kvalitetssikre ditt eget varsel? Og når du har gjort den nødvendige kvalitetssikring av ditt eget varsel, har du motet som skal til? De fleste av oss håper at vi har. Vi vil som doktor Stockmann synge ut om de skadelige bakteriene vi har funnet i vannet. Da vil vi hurtig erfare at den sterkeste ikke står alene. Den som synger ut blir ofte ingen helt. Snarere tvert imot. Synger man ut blir man mistenkeliggjort og latterliggjort. Ingen sier de vil skyte på budbringeren, men de fleste gjør det i en knipe.

Men hvordan bør budbringeren opptre? Hvis du ser noe som er for galt, hvordan synger man ut? Det ønsker vi i Geelmuyden Kiese å fokusere på i frokostmøtet vårt den 20. mars. Panelet vårt består av to varslere, en advokat med varsling som spesialområde, og den fjerde er Geelmuyden Kieses egne Anna Eitrem.

Vi varsler herved om et spennende møte!

Ole Asbjørn Ness/ Seniorrådgiver