God og faktaorientert kommunikasjon er avgjørende i kriser. Pandemien var intet unntak. Men hva når selv vaktbikkja blir smittet?

En krise er både den faktiske krisen- pandemien som må håndteres og kommunikasjonskrisen: -Hvordan myndigheter og media kommuniserer til befolkningen.

«Sygdommen anses for at ikke være farlig» skrev Aftenposten den 28. mai 1918 etter de første tilfellene av spanskesyken dukket opp. To år senere var mellom 50-100 millioner mennesker døde

1. februar 2020 ble det første tilfellet av korona oppdaget i Tromsø. I en artikkel i VG uttalte smittevernoverlegen i byen:

– Det er veldig liten sannsynlighet for at dette skal spre seg lokalt. Det er ikke noen grunn til å engste seg, understreker hun.

Nesten to år senere var 241 millioner smittet og nesten 5 millioner døde globalt.

Ingen hendelse har fått mer omtale i Norge gjennom tidene. Korona/Corona har blitt nevnt i 447 039 artikler i norske medier siden starten av 2020. Regjeringen arrangerte over 200 pressekonferanser under pandemien i tillegg til hyppige oppdateringer i sosiale medier. Og det er ikke over ennå.

Ifølge en undersøkelse Respons analyse utførte for Nordiske mediedager i 2020 mente hele 94% av de spurte at de brukte media som viktigste informasjonskanal under koronakrisen. Rundt 50% fulgte offentlig informasjon. 35% mente at media hadde levert god og balansert informasjon.

Pressen skal være en vaktbikkje på myndighetenes tiltak og informasjon, samtidig som de ikke bør skremme befolkningen og skape unødig panikk.

Hvor ble det av avsløringene i norske media om hva som egentlig skjedde bak kulissene i FHI og Helsedirektoratet? Var de kritiske nok når nye tiltak kom? Hvilke utfordringer skapte det faktum at selv vaktbikkjene ble smittet og isolert? Det var først da Camilla Stoltenberg og Espen Nakstad skrev bok at mye av denne informasjonen kom frem.

En rask spørrerunde blant journalister og søk på relevante mediekanaler viser at debatten har vært usedvanlig stille. Noen mener at media sviktet mest før pandemien ettersom det kom rapporter om faren som ventet, men som knapt ble omtalt. Andre mener journalister i isolat er dårlige journalister og at de møtte et helse-Norge med lukkemuskelen i ekstrem virksomhet. Derfor ble det lettere å lage reportasjer fra India enn fra Kyrksæterøra.

Selv om pandemien ikke er over- Hvordan kommuniserte media, ekspertene og politikerne?

GK har kastet terning på de viktigste fra hver gruppe:

Politikerne

Bent Høie

Når vi snakker om regjeringer så er det alltid statsministeren som nevnes, både på godt og vondt. Sånn er det å være leder, du får æren når ting går bra, og må ta skylden når ting ikke funker. Denne gangen er det andrefiolinen som fortjener skryt. Bent Høie var den litt grå og kjedelige helseministeren som gjorde lite av seg. Pandemien har virkelig åpnet folk sine øyne for hvilken politiker Høie kan være. Under pandemien har han kommunisert på en forståelsesfull, humoristisk og optimistisk måte. Det har vært retoriske høydepunkt som talen til russen i 2020, og bruken av tommestokken for å illustrere «meteren». Gjennom hele 2020 fremstod Høie som regjeringens sterkeste kort. Høie har lost et folk gjennom en pandemi ingen var forberedt på, og han har gjort det med folket i ryggen. Da regjeringen gjenåpnet landet 24. september sa en tydelig rørt Høie «Mange av dere har vært lei meteren. Men tusen takk for at dere brukte den likevel, og velkommen tilbake til hverdagen». Et verdig punktum på en solid politisk karriere.

Terningkast 6

Raymond Johansen

Opposisjonen har vært bortimot usynlig gjennom hele pandemien og har stått lojal rundt regjeringens tiltak.  Oslo- general Raymond johansen skal ha for å forsvart hovedstadens interesser. Hovedstaden har vært desidert hardest rammet av smittetall, innleggelser og nedstenging.Det finnes imidlertid ankepunkter mot Johansen. Noen vil mene at han har slått politisk mynt på pandemien og  hadde også utbredt berøringsangst for smittebølgen på østkanten. Den debatten dro Aftenposten omtrent alene. I perioder har Raymond også dratt opposisjonsrollen langt, og tatt merkelige oppgjør på om Oslo skulle være under nasjonale regler eller ikke.

Terningkast 3

Erna Solberg

Erna er en solid og rutinert politiker. Da pandemien brøt ut hadde hun allerede ledet landet gjennom flyktningkrisen og oljeprisfallet som statsminister. Det bærer pandemihåndteringen hennes også preg av. Solberg fremstår solid, rolig og har stålkontroll på tall og fakta. Da Bloomberg skulle kåre hvilke land som har kommet seg best ut av pandemien toppet Norge listen. Den er en stor seier for Erna og regjeringen hennes. Selv om hun ikke har levert de store talene er håndteringen så god at den kvalifiserer til toppkarakter. Likevel trekker en rekke uheldige hendelser ned. Det hele startet da Solbergs statssekretær Peder Egseth inviterte med seg kollegaer og journalister til skjenk på Nesodden mens hovedstaden var nedstengt. Ingen stor sak, men likevel et uheldig signal. Et år etter fulgte han opp med å regissere Molde-ordfører Torgeir Dahls famøse angrep på Oslo. Det hele gikk sånn passe. I disse sakene var ikke Solberg direkte involvert, men når det det skjer på et SMK under hennes ledelse faller likevel ansvaret på Erna. Egseth til tross, en hyttetur i påsken står igjen som den største ripen i lakken for statsministeren. Hvis vi er ærlige med oss selv har vi nok alle brutt smittevernet i løpet av pandemien. Det blir likevel noe ekstra symbolsterkt når statsministeren, som selv har vært med å bestemme reglene bryter dem, og i tillegg unnskylder seg med at hun ikke husket dem godt nok. Barn har ikke kunnet ha bursdagsselskap, eldre har sittet alene på sykehjem og unge har måttet utsette bryllup og andre viktige livshendelser. Da er vi helt avhengig at også statsministeren går foran som et godt eksempel.

Terningkast 4

Ekspertene

Bjørn Guldvog

Guldvog får nesten toppscore. En aldri så liten flause i pandemiens første dager der Norges helsetopper tilbragte sine første uker med pandemi i hjemmekarantene, og noen uttalelser underveis, vipper han ned fra terningkast 6 til en svært respektabel 5. Skjær i sjøen et par uker inn i pandemien var åpenbart en solid lærepenge, for Guldvog holdt stø kurs siden da. Der Nakstad kunne bli oppfattet som litt selvhøytidelig mot slutten av pandemien, har Guldvog svart på spørsmål i samme trygge toneleie med profesjonell fremtoning. Han har til og med fått æren av å sette Fredrik Solvang godt på plass.

Terningkast 5

Espen Nakstad

Espen Nakstad, den tidligere svært så anonyme assisterende helsedirektøren som har blitt et av Norges mest kjente navn. Der vi andre klager over hvor mange timer som har gått med til møter på Teams, tangerer han med timer foran pressekorpset og i Dax 18. Nakstad har levert profesjonelt og avmålt og skal ha mye av æren for at vi slapp flere dopapirkriser en den som rammet i dagene etter 12. mars 2020. Jobben har ikke vært enkel. Mens sommervarmen bølget inn over landet gjorde en flittig journalist jobben med å telle over hvor mange ganger covid-19 forskriften var endret – fra 27. mars 2020 til 6. juni 2021 ble den endret hele 199 ganger. Nakstad har allikevel gjort at de fleste av oss levde i troen på at vi forstod regelverket. Med dette som bakteppe er det lett å tenke at Nakstad burde fått terningkast 6. Det gjør han ikke. De siste månedene har vært preget av oppslag etter oppslag der Nakstad advarer, er uenig eller på annen måte slår bein på myndighetenes vurderinger. Han har også flere ganger blitt tatt i faktafeil, blant annet på smitte blant barn. Nakstad gikk fra å være en nøktern leverandør av fagstoff til en mann i opposisjon. Det hele toppes av at han begynte arbeidet med å skrive en bok om sin opplevelse – før pandemien var over. For mange kan det oppfattes som ganske pompøst. Vi skulle ønske at det siste inntrykket vi fikk var ensidig positivt, som det var i starten.

Terningkast 4

Camilla Stoltenberg

Stoltenberg er kanskje et av de mest kjente navnene i norsk offentlighet, og den statusen har på ingen måte vært truet i pandemien med FHI-direktør Camilla ved roret. Stoltenberg fremstår stødig, forberedt og grundig. Hun har ikke vært like synlig som sine kollegaer i Helsedirektoratet, både på godt og på vondt. At helsetoppene blir for glad i oppmerksomhet er ingen tjent med, men vi skulle likevel sett at hun og FHI i større grad hadde turt å være tydeligere i vurderingene sine.

Terningkast 3

Mediene

VG

Aftenposten

Aftenposten hadde ikke den samme imponerende fakta og grafikken som VG, men har til gjengjeld turt å ta opp tema som få andre medier har tatt i. Det faktum at smitten var betydelig høyere i innvandrerbefolkningen enn resten av befolkningen var eksempler på tema som Aftenposten satte dagsorden med. De var også god til å avdekke den dårlige beredskapen før pandemien og kaoset som rådet i Helsedirektorat og FHI med direktører som reiste på ferie og registrering av smittede med penn og gjennomslagspapir. Kred til tanta i Akersgata!

Terningkast 5

NRK

Landets største nyhetsredaksjon med budsjett på 6 milliarder og over 3500 ansatte leverte ikke topp under korona-krisen. De hadde en egen spesial der det ble oppdatert med tall og fakta, men snublet gang på gang i nettopp tall og fakta.

Først var det stjernereporter Fredrik Solvang som gikk på en smell i Debatten da han la frem fullstendig feil tall om antall unge som var smittet. Redaksjonen forstod ikke forskjellen på tall oppgitt i andeler og tall oppgitt i prosent, dermed var de riktige tallene 100 ganger høyere enn Solvang bastant oppga.

Deretter var det Dagsrevyen som tabbet seg ut. De hevdet at pakistanere i Norge hadde 24 ganger høyere sjanse for å bli innlagt på grunn av korona enn etniske nordmenn. Det riktige tallet var 2,65. Ikke bare er forståelsen av ulike tallformater dårlig, men her samsvarte ikke engang tallene. Kanskje vi bør sende Mattedama til Marienlyst?

Terningkast 3

Kjapt og kjipt

Nødskrik fra folkedypet

Det er ikke lett å være en enkel og festglad kar fra Heggedal, særlig når alt som er moro og sosialt stenger ned. I april 2021 kokte det over for reality-profilen Charter-Svein, som tok til gatene for å demonstrere mot smitteverntiltakene og brenne munnbind. Da gikk ting fort fra vondt til verre, og kongen av Mallorca ble både utskjelt og arbeidsledig.

Broke by Choice

“Jeg elsker konkurser”, erklærte en sjeleglad Petter Stordalen i 2009. Da han selv holdt på å gå konkurs fikk plutselig fløyta en annen lyd, og Stordalen var raskt ute med å skrape døra til Finansdepartementet for redningspakker. Her var det en maraton mellom liv og lære.