Nyhetsbrev
mars 27, 2022Når EUs taksonomi blir norsk lov, vil små og mellomstore bedrifter møte rapporteringskrav som de ikke er forberedt på. Det blir tema for GKs frokostmøte i Rebel 27. april klokken 08.00–10.00.
Store bedrifter og finansaktører er truffet av EUs taksonomi, et regelverk som skal flytte investeringer fra grått til grønt. Banker og store bedrifter må innrapportere miljødata. Men de klarer det ikke alene. Skal de rapportere i tråd med den nye klimaloven må de også samle inn miljødata fra de små og mellomstore bedriftene (SMB-ene) som de samarbeider med. Dermed vil etterspørsel etter miljødata forplante seg nedover i verdikjedene. Problemet er at de små bedriftene ikke er klare. En nasjonal kartlegging viser at SMB-ene har lav eller ingen kjennskap til den regulatoriske risikoen taksonomien utgjør.
SMB-er som klarer å rapportere grønne forbedringer vil stå sterke i anbudsprosesser og få bedre lånevilkår.
I mangel av felles retningslinjer for innsamling av miljødata, har nemlig de store selskapene og finansaktørene tatt saken i egne hender. Bankene vil implementere taksonomien som en del av kredittvurderingsprosessen. Bankkunder som kan levere miljødata og som klassifiseres som grønne, vil få lengre nedbetalingstid og lavere rente på lån. Store bedrifter vil samle inn SMB-enes miljødata som en del av anbudskriteriene. Det betyr tøffe kår for SMB-er som ikke viser at de er blitt mer bærekraftige.
Hva om SMB-ene ikke klarer å levere data? Alt annet likt, vil store bedrifter og finansaktører velge bedrifter som kan levere data i tråd med taksonomiens krav. Bedrifter med ressurser til å levere riktig data av god kvalitet vil vinne. Alternativt vil store bedrifter og finansaktører redusere kvalitetskravet for miljødata for å beholde SMB-ene som kunder og underleverandører. I et slikt scenario er det fare for at SMB-ene kaster bort ressurser på å produsere kvasi-data som ikke gir grønn omstilling. I begge scenarioene vil SMB-ene tape markedsposisjon på sikt.
SMB-ene som ikke rapporterer blir taperne. Det finnes triste eksempler. En møbelbedrift på Vestlandet hadde investert i et brenselsanlegg som omgjorde avfall fra produksjon til energi. Dessverre ble det vanskelig å måle den positive utslippseffekten. Dermed droppet bedriften like greit hele klimaregnskapet. I dag går brenselsanlegget for fullt og skaper et positivt utslippsavtrykk som bedriften ikke har ressurser til å måle eller kommunisere. Allerede før EUs taksonomi har tredd i kraft, har bedriften tapt i anbudsprosesser fordi den ikke klarer å dokumentere at den er bærekraftig. Taksonomien blir nok et ressurskrevende rapporteringskrav.
En nasjonal kartlegging viser at SMB-ene har lav eller ingen kjennskap til den regulatoriske risikoen taksonomien utgjør. Den offentlige debatten handler om hvordan store bedrifter og finansaktører skal forholde seg til ordningen. Skal vi sikre at SMB-ene følger med i det grønne skiftet, må vi snakke om hvordan EUs taksonomi treffer disse, og hvordan myndigheter, interesseorganisasjoner og toneangivende selskaper kan legge til rette for små og mellomstore bedrifter. Den samtalen tar vi på Rebel i Universitetsgaten 2, onsdag 27. april klokken 08.00–10.00. Vi starter med frokost og setter i gang programmet klokken 08.30.
Hjertelig velkommen!
Marthe Sofie L. Eide og Kaja Koppang
Bærekraftsrådgivere i Geelmuyden Kiese
Meld deg på vårt nyhetsbrev!