På søtti- og åttitallet kalte vi Statistisk sentralbyrå (SSB) for Sosialistisk sentralbyrå. Vi så på byrået som en forlenget arm av Arbeiderpartiet. Etter at Geir Axelsen ble utnevnt til direktør i SSB i mai 2018, er tiden moden for å ta frem den gamle betegnelsen igjen.

Få trekker Geir Axelsens faglige kvalifikasjoner i tvil. Han er utdannet cand oecon fra Universitetet i Oslo i 1994, og har en mastergrad i Public Administration fra Harvards Kennedy School. Resten av livet har han stort sett stått til tjeneste for Arbeiderpartiet i ulike roller. Han har vært partisekretær i Oslo Arbeiderparti (1994–1997), nestleder i AUFs sentralstyre (1989–1992), leder AUF i Oslo (1987–1988) og fylkessekretær for AUF i Oslo (1985–1987). Videre var han statssekretær i Finansdepartementet fra 2005 til 2009 i Stoltenbergs andre regjering. Som direktør i SSB stiller han seg på nytt til Partiets disposisjon.

I tillegg til å levere vår offisielle statistikk, har SSB også en forskningsavdeling som kommer med faglige og til dels politiske innspill. Forskernes valg av tematikk er politiske valg. I opptakten til stortingsvalget i september publiserte SSB flere forskningsarbeider om økende økonomisk ulikhet i det norske samfunnet. Denne «forskningen» passet som hånd i hanske med Arbeiderpartiets historiefortelling i valgkampen om «Høyres og FrPs usosiale kutt», og at det var «vanlige folks tur».

Ginni koeffisienten er det vanlige målet på inntektsulikhet i et samfunn. Skal vi tro SSBs egen offisielle statistikk for Norge, er Norge et av verdens likeste land. Ikke nok med det; Inntektsulikheten er praktisk talt uendret målt mot statistikk fra 1986. Ulikheten i formue har endret seg noe. Det kommer sannsynligvis mest av det lave rentenivået som blant annet har stimulert både boligprisvekst og aksjemarkedet. Men renter og markeder fluktuerer.

Så hva gjør «forskerne» i SSB når landskapet ikke er så kupert som de ønsker? Jo, de tegner om kartet for å komme Arbeiderpartiets historiefortelling i møte. På forsommeren la de frem regnestykker som viste hvor rike de rike ville vært dersom man legger sammen offisielle ligningstall og de rikes andel av aksjeselskapenes tilbakeholdte overskudd, altså overskudd som ikke er utbetalt som utbytte. For en uke siden utbroderte SSB vrengebildet fra før sommeren. Nå ble også fordel av egen bolig og potensiell kapitalgevinst lagt til inntekten. For virkelig å sette prikken over i’en, konkluderer «forskerne» i SSB med at de rike i Norge ikke bare er mye rikere enn SSBs egen offisielle statistikk viser. De betaler også prosentvis mye mindre skatt enn «vanlige folk». Ikke så rart kanskje, all den tid skatten beregnes av faktisk inntekt, og ikke av SSB «forskernes» fingerte inntektstall.

SSB bruker så økonomiprofessor Magne Mogstad som sannhetsvitne for «forskningen». Mogstads karakteristikk av «forskningen» som en hypotetisk øvelse gjemmes bort. Tajik, Kaski og kommentariatet, med unntak av Trygve Hegnar og Gunnar Stavrum, sluker agnet rått. SSBs makkverk presenteres som sannhet. I budsjettavtalen fremlagt siste uke, har SV fått inn en verbal om at det skal legges frem beregninger om formuesulikhet der eiendeler som i dag undervurderes skal inngå med reell markedsverdi fra og med statsbudsjettet for 2023. Skal «forskerne» i SSB stå for mandat og beregninger, mon tro?

Det er drøyt å kalle dette «forskning». Propaganda er mer presist.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden