Oss

Hans Geelmuyden Eier og styreleder i Geelmuyden Kiese Gruppen

Bildene av George Floyd som blir drept av en hvit amerikansk politimann har satt sinn i kok over hele verden. Rasisme finnes i alle samfunn, også i Norge. Det må vi gjøre noe med.

Illustrasjon: Fredrik Edén

Fredag ettermiddag 26/6 ringte jeg kommunikasjonsrådgiver Umar Ashraf, og ba om unnskyldning for to rasistiske kommentarer jeg ga, den ene til Kampanje og den andre på Facebook. Ashraf aksepterte beklagelsen, og svarte at vi hadde spissformulert oss begge to. Vi ble enige om å rette blikket fremover, og møtes over en kopp kaffe i august. Det ser jeg frem til. Nå spør jeg meg hvordan en 63 år gammel mann som har trukket vinnerloddet i livet kan bidra konstruktivt i en av de viktigste samtalene i samfunnet vårt? Jeg har ikke vondt i holdningene mine, men som 63-åring, har jeg gamle referanser. Jeg må oppdatere dem, og komme ajour. Yngre har helt andre referanser enn meg når de snakker om mangfold og integrering. Likevel gjør jeg meg noen tanker om hvordan samtalen kan komme inn på et bedre spor.

Vi ser at dialogen mellom etniske grupper i Norge er i ferd med å bli dårligere. I Politiets rapport om anmeldt hatkriminalitet fra 2018 analyserte politiet 238 anmeldelser. Det var en økning på 66% fra 2015. 77% av anmeldelsene i 2018 kom på bakgrunn av etnisitet/religion.

En norsk FAFO undersøkelse fra 2019 viser holdninger til islam. Undersøkelsen viser et fragment, men ikke hele virkeligheten når det gjelder holdning til rasisme i Norge.  Blant annet opplever en tredjedel av respondentene redsel dersom de må gå forbi en gruppe muslimske menn. I tillegg svarer 16% at de ikke kunne tenke seg å ha en muslim som nabo. En av fem respondenter svarer at det ikke hadde vært greit om en person med annen etnisk bakgrunn enn norsk ble statsminister. 10% svarer at det ikke hadde vært greit om et nært familiemedlem giftet seg med en annen etnisitet enn «norsk». 

Diskrimineringen er institusjonell og strukturell. Institutt for samfunnsforskning gjorde i 2012 en undersøkelse av etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. Undersøkelsen viste at jobbsøkere med utenlandsk klingende navn vil ha 25% lavere sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju. Situasjonen er ikke bedre i boligmarkedet. SSB dokumenterer at litt over 20% av ikke-vestlige innvandrere opplever at de er nektet kjøp eller leie av bolig på bakgrunn av etnisitet. De gruppene som opplever størst forskjellsbehandling er innvandrere fra Somalia, Irak og Iran med henholdsvis 42%, 38% og 34%.

Slik vil vi ikke ha det i Norge.

Dialog, holdninger og strukturell rasisme henger sammen. Så hvor skal vi starte? Siste ukers hendelser forteller meg at vi må starte med dialogen. Etter samtaler med mange som jobber mot rasisme, har jeg samlet fire råd som kan bedre samtalen;

  1. Unngå å betrakte folk som gruppe. Gruppeperspektiv åpner for grove karakteristikker. Se på mennesker som individer. Det åpner hjerter.
  2. Vi må bruke det riktige R-ordet. Oftest er det riktige R-ordet rasisme, ikke rasist. Rasisme finnes, raser finnes ikke.
  3. Mangfold er lønnsomt. Mangfold er fundamentet for bedre kreativitet. Hyll den!
  4. «Ytringsfrihet skal det være», som det står i Grunnlovens § 100.

Mangfold er mer enn etnisitet. Det handler om meningsmangfold, ulike seksuelle legninger, kulturell bakgrunn, alder, kjønn og religion. I sommer vil jeg diskutere disse utfordringene med alle jeg møter. Herfra og frem kan det ikke være «vi» og «dem». Det må bli oss.

Hold fast og hold ut

Hans Geelmuyden