Kjell Inge Røkkes sugerør på Fornebu og kranglingen om statsbudsjettet kan lære oss forskjellen på god og dårlig kapitalisme.

Det ble statsbudsjett i år igjen. Sukkeravhengige raser over at de fra nyttår 2019 må se langt etter tollfri 349,90 kroners godteboks fra Strømstad, og Frp-ere er igjen mye flinkere enn SV-ere til å protestere mot egen regjering.

Imens fortsetter Kjell Inge Røkke sitt arbeid med å maksimalisere utnyttelsesgraden på den tomten han har igjen på Fornebu. Et blått sugerør som skal huse Verdenshavenes hovedkvarter høres ut som en fleip, men i Norge blir det ansett som god næringsutvikling. Så god at statsministeren selv kommer trippende for å ta en titt. Forslaget  støttes langt inn i Bærum Høyre.

Verdenshavenes hovedkvarter og statsbudsjettet gir oss et bilde på den moderne, norske kapitalismen.I statsbudsjettet er bildet overtydelig: Hvert eneste år øker det mer enn noen kunne ha trodd var mulig ved årtusenskiftet, men selv et så breddfullt beger slukker ikke tørsten til alle. Kampen for at nettopp deres sugerør skal få best plassering i trauet er knallhard. Dette er norsk kapitalisme anno 2018 i sin reneste form: Her er fellesskapets honning krukke, og vi slurper i oss mest mulig av den.

Like tydelig er det ikke at Røkkes eiendomsutvikling dreier seg om mye av det samme, men tenk deg om; det finnes nok granskau, myr og skrenter i Norge til at kvadratmeterprisen i snitt grenser til null. Hvis en tomt har verdi, skyldes det beliggenheten. Har man skapt et velfungerende samfunn rundt, blir tomten mer verdt. Men den verdien tilfaller tomteeieren, ikke samfunnet. Og desto mer man kan bygge på denne tomten, desto høyere blir verdien.

Forstå meg rett. Jeg kritiserer like lite Røkke for at han ønsker å maksimere verdien på sin tomt, som jeg ville kritiserer ulven for å ta sau. Det er nå en gang hans natur. Jeg kritiserer heller ingen for at de ønsker å plassere sitt sugerør best mulig i trauet. Jeg jobber tross alt i det firmaet som er best i Norge til å sikre optimal plassering av sugerør.

Som kommunikasjonsmann så tar jeg dessuten av meg hatten for Røkkes historiefortellere: Verdenshavenes hovedkvarter er en så frekk måte å kuppe det som måtte være igjen av verdier på vanskapningen Fornebu, at man må ta av seg hatten. Dette er sugerørplassering av internasjonalt format! Men jeg minner om at det er dårlig kapitalisme.

God kapitalisme gjør kaken større. Alle kan vinne. Dårlig kapitalisme er på sitt beste et nullsumspill: Svenske godteselgere får litt mindre, slik at Orkla kan få litt mer. På sitt verste er dårlig kapitalisme et negativt spill: Røkke får mye mer, og hele Bærum får lide for vanvittig dårlig byplanlegging av de gjevestene tomtene i Stor-Oslo.

Oljerikdommen, Norges lottogevinst, har gjort at vi ikke lenger ser forskjell på god og dårlig kapitalisme.

Vi tror at vi kan leve av å bygge blå skyskrapere. Eller av å bli en post på statsbudsjettet. Dagsavisens-overlevelsesplan er blitt oppskriften for stadig flere. Bare vi får vår plass ved trauet, vil alt gå bra. Hvor godsakene i trauet kommer ifra, det får noen andre ta seg av.

Samtidig har norsk produktivitet utviklet seg elendig. Den industrielle revolusjon dreide seg om å få mer output fra samme input. I det lange løp bestemmer produktiviteten alt. Nå er det snart fem år siden Siv Jensen satte ned produktivitetskommisjonen, men den som trodde på en produktivitetsrevolusjon, er skuffet for lengst. Snarere kan vi si at en Lex-Siv Jensen er i ferd med å avtegne seg: Desto mer penger en særinteresse får, desto mer penger kreves.

Gi penger til politiet, og gjengene tar over Søndre-Nordstrand.

Gi fregatter til forsvaret, og de blir brukt som stasjonære ubåter.

Det var kanskje ikke slik Siv Jensen ville bli husket, men dette er arven etter henne, og samtlige regjeringer de siste 20 årene.

Ole Asbjørn Ness, seniorrådgiver Geelmuyden Kiese