Illustrasjon: Fredrik Edén
Etter fire uker intens valgkamp og tre partilederdebatter står jeg tilbake med to konklusjoner: Høyre er i øyeblikket Norges eneste styringsdyktige parti, og jeg håper at Norge blir ledet av kvinner de neste fire årene.
Den sittende regjering har vist reformvilje, og har økonomisk suksess. For å fullføre viktige reformer trenger regjeringen mer enn en periode. Over hele Vesten ser vi en utvikling der stadig færre partier er i stand til å fullføre store politiske prosjekter. I Norge er vi heldige som har en regjering under ledelse av Høyres Erna Solberg som både har tillit og kondisjon til å lede omstillingen av norsk økonomi og norsk velferdsstat.
Det er interessant å se hvordan norsk venstreside gjennom hele valgkampen har forsøkt å blåse liv i norsk misnøye, men uten å lykkes. Vi får høre at alt rakner, at økonomien går nedenom og hjem, at regjeringen bruker for mye penger, at ulikhetene øker, at «velferdsprofitørene» stikker av med pengene våre og at samfunnet er blitt kaldere. Men folk kjenner seg ikke igjen i elendighetsbeskrivelsen.
I stedet ser vi en regjering som leverer det de fleste nordmenn ønsker; en markedsøkonomi med myke kanter, et velferdssystem som garanterer verdighet for svakere stilte, et grønt skifte, og et trygt samfunn basert på internasjonalt samarbeid. Høyre og den sittende regjering er garantist for dette.
Der venstresiden liker å bruke ordet «ulikhet» i en økonomisk sammenheng, snakker høyresiden om like muligheter og personlig ansvar. I et intervju med Klassekampen 8. august, sier Erna Solberg: «Jeg mener likhet dreier seg om lik tilgang til offentlige tjenester, makt i eget liv, og deltakelse i arbeidslivet. Det viktigste vi gjør er å bekjempe at folk står helt utenfor arbeidslivet. Der har vi en bedre politikk enn venstresiden».
I tre partilederdebatter på rad har Solberg, Jensen og Skei Grande forsøkt å snakke om politikken sin. Det har ikke vært lett med alle avbrytelsene og alt spetakkelet. Det kan virke som landets mannlige partiledere, med unntak av Knut Arild Hareide, spiser testosteron morgen, middag og kveld. Støre, Slagsvold Veum, Lysbakken, og Moxnes trenger alle et kurs i takt og tone, så snart valgkampen er over.
Men superdamene på borgerlig side har aldri latt seg vippe av pinnen. De tre gruser sine mannlige kolleger på venstresiden i erfaring og lederskap. Solberg har sittet på Stortinget siden 1989 og har vært partileder fra 2004. Det er ny Høyre-rekord. Siv Jensen ble valgt inn på Stortinget i 1997, og ble partileder i Fremskrittspartiet i 2006. Skei Grande har møtt som fast stortingsrepresentant fra 2001, og har ledet Venstre fra 2010. Alle tre har vært soldater i partiene sine. De har jobbet seg opp, steg for steg. De har sittet i komiteer, satt seg inn i utallige saker, kan mange saksfelt, og har jobbet frem gode kompromisser. Alle tre har opplevd opp- og nedturer i politikken. Solberg har ledet Høyre med både 9 prosent og med 40 prosent oppslutning på målingene. De vet at politikk består av flest hverdager.
Med fire partier som vipper rundt sperregrensen, vil innspurten av denne valgkampen bli ulidelig spennende. Spenningen kan vare ut september. Det eneste vi vil vite i morgen, er om det er Solberg eller Støre som skal forsøke å danne regjering. Først ved månedsskiftet vil vi vite hva slags regjering vi får. Jeg håper superdamene får anledning til å videreføre sitt politiske prosjekt. Det er høyst uklart hva alternativet er.
Hold fast og hold ut!
Hans