Hopp Knut Arild! Hopp! Skrev vi for en uke siden. Og Hareide gjorde som vi sa. Men hvor lander KrF? Det vet ikke en gang Hareide, for han har ikke mobilisert partiet. Han har skrevet bok!

• 

Illustrasjon: Fredrik Edén

Jeg har ikke sort belte på KrF, men jeg har vært leder i ulike sammenhenger i femti år. Sett i et lederperspektiv er Knut Arild Hareides ledelse av KrF mislykket. Da Hareide overtok som partileder i 2011, fikk partiet 5,6% oppslutning i kommunevalget samme høst. I 2017 var oppslutningen sunket til 4,2%. På ANBs måling for to uker siden var oppslutningen 2,9%. Med en slik oppslutning ville ikke partiet bli representert på Stortinget.

Det er bare en annen partileder som fremstår like utydelig og unnvikende som Hareide, nemlig Jonas Gahr Støre. Begge har en intellektuell tilnærming til politikk. Men politikk er ingen intellektuell øvelse. Politikk handler om mennesker, og er en popularitetskonkurranse. I stedet for å mobilisere partiene sine, skriver Støre og Hareide bøker og kronikker. De trives i hverandres selskap, og tviler seg frem. Begge er svært forskjellige fra Hareides politiske forbilde Jon Lilletun.

Svake ledere mangler vilje og indre kompass. Derfor sliter de med å finne retning. I sin rådvillhet, søker de råd fra mange. Ofte følger de rådene fra den siste de snakket med.  Slik navigerer de etter kjølvannet. Hvis du har prøvd, vet du at det ikke fører frem.

I mars 2016 ble Hilde Frafjord Johnson generalsekretær i partiet. Mine kilder i KrF sier at dette ble vendepunktet for Hareide. Johnson har konsekvent ønsket å trekke partiet mot venstre. Hun var bistandsminister i begge regjeringene til Kjell Magne Bondevik, og Bondevik har vært ivrig sufflør for KrFs vandring i retning Arbeiderpartiet. Mest kjent er likevel Johnson for sine forsøk på å skape fred i Sudan. Senere ble hun også FNs spesialutsending til Sør-Sudan med ansvar for alle FNs operasjoner i det nye landet. Hennes opptreden møtte stadig sterkere kritikk fra partene i Sør-Sudan, og i 2014 valgte Johnson å trekke seg. Etter løsrivelsen fra Sudan, er landet fortsatt preget av sult og borgerkrig. Nå bruker Johnson sin strategisk kløkt på KrF. Mye tyder på at sosialantropologen har like dårlig dialog med og kontroll på stammene i KrF som hun hadde på stammene i Sudan. Resultatet kan på ny bli løsrivelse og borgerkrig.

2. november skal ekstraordinært landsmøte i KrF beslutte hvor partiet skal lande. Det taler ikke til Hareides fordel at beslutningen er flyttet fra landsstyret til ekstraordinært landsmøte. I landsstyret har hvert fylke en stemme, mens landsmøtet er styrt av medlemstall. Det betyr at Sør- og Vestlandet kommer til å bestemme utfallet. I disse fylkene er det klart flertall for Solberg, ikke for Støre.

Landsmøtet kommer til å konkludere med fortsatt borgerlig opposisjon eller gå inn i regjeringen. Hareide varslet i talen sin at han ønsket å undersøke mulighetene for å få gjennomslag for sin politikk i en sentrum-venstre retning, men at han ville bli sittende uansett utfall i samarbeidsspørsmålet. Det er verdt å merke seg at ingen seriøst snakket om Hareides avgang før han gjorde det selv. Her ligger med andre ord et ultimatum. Hareide kan ikke bli sittende om han overkjøres på den viktigste strategiske beslutningen KrF har tatt på over 20 år. Hareide har ikke en gang med seg nestlederne sine på valget. Ikke stortingsgruppen heller. Kilder peker på Kjell Ingolf Ropstad (f. 1985) fra Agder som mulig ny partileder.

Det er langt fra noe folkekrav at Erna Solberg skal gå av. Tvert imot. I en måling fra Respons Analyse i august i år uttrykte 60% tillit til den sittende regjering. Det er langt flere enn de som har stemt på den. Også KrFs velgere søutter opp om Solberg. 52,2% av dem har Høyre som sitt andre valg, 40,2% Senterpartiet, og bare 20,9% Arbeiderpartiet. Dette speiler også KrFs stemmegivning på Stortinget der KrF i sesjonen 2017 – 2018 har stemt med regjeringspartiene i 81% av sakene. Det er høyere enn da partiet hadde samarbeidsavtale med regjeringen. Som om ikke det var nok, svarte i helgen 70% av velgerne at KrF hører hjemme på høyresiden i norsk politikk.  

Vi i GK oppfordret Knut Arild Hareide til å hoppe. Vi oppfordret ham ikke til å bli kamikazepilot.

Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden