Illustrasjon: Fredrik Edén
 
Kristelig Folkeparti har lenge definert seg selv som et «sentrumsparti». Det ga kanskje mening den gangen KrF, Venstre og Senterpartiet dannet Bondevik 1-regjeringen i 1997. Siden den gang har Senterpartiet alliert seg med Arbeiderpartiet og SV, og Venstre har valgt side med Høyre og Frp. KrF har sagt nei til en samarbeidsavtale med Solberg-regjeringen og står dermed på gangen alene. Det synes ikke partiets velgere noe om. Meningsmålingene viser et parti i dyp krise.
KrF vinglet seg gjennom valgkampen i fjor høst, og innen valget var avgjort hadde det mistet 53000 velgere. Det betyr at 25% av de som stemte KrF i 2013 gikk til andre partier ved valget i fjor. Senere stemte en folkejury frem partileder Hareide som «Årets tåkeprater 2017». De siste årene har KrF fremstått som et splittet parti. Slike partier har aldri draget på velgerne. Analysen fra partiets egen valgevaluering i fjor høst sier at partiet må bli tydeligere. Nå er det Knut Arild Hareides oppgave å lose KrF ut av tåken. Skulle tillitsvalgte desertere på veien, er det ikke sikkert velgerne vil savne dem.
KrF fikk 160 000 stemmer ved valget i fjor. 50 000 av stemmene ble avgitt i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder, og ga tre direktevalgte mandater. Både Hareide og Hans Fredrik Grøvan oppfattes som klart borgerlige. Bollestad er uklar, og vil nok lytte til velgerne og KrF-tillitsvalgte i eget fylke. De resterende 5 i stortingsgruppen ble valgt inn på utjevningsmandater med omtrent 22 000 stemmer bak seg. Av disse 5, er Kjell Ingolf Ropstad fra Aust-Agder tydelig borgerlig, Brandsdal og Reiten heller nok i samme retning, Storehaug er uklar og Geir Jørgen Bekkevold fra Telemark ønsker et samarbeid med Arbeiderpartiet. Bekkevold fikk 4825 stemmer ved valget. Utfordringen med utjevningsmandatene er at velgergrunnlaget er så spinkelt at de ikke nødvendigvis representerer oppfatninger i partiets grunnfjell. KrFs sjel er borgerlig. To tredjedeler av KrFs velgere har et annet borgerlig parti som foretrukket andrevalg. Saken blir ikke enklere for Hareide av at partinestor Kjell Magne Bondevik visstnok ønsker et samarbeid med venstresiden.
Det er forståelig at et parti kan ønske å sitte på vippen i Stortinget for å danne kryssflertall der de selv til enhver tid finner det for godt. Problemet med en slik posisjon er at norsk politikk er kunnskapsdrevet, og KrF har knappe ressurser til å utrede og utvikle politikk. Derfor vil vippeposisjonen stort sett bli brukt til å presse mer penger av Regjeringen i saker som er viktige for partiet, men temmelig marginale for velgerne. Skjønner ikke KrF at partiet bruker opp deler av eget handlingsrom i budsjettforhandlinger med en regjering de påfører tap fortløpende i Stortinget? Slik pengeutpressing imponerer sjelden velgerne. Det er kjip og enkel opposisjonspolitikk.
I det norske politiske univers graviterer for tiden alt rundt Erna Solberg. Jeg vil gå så langt som å si at det norske politiske sentrum nå befinner seg der Erna Solberg til enhver tid befinner seg. Solberg er jordnær, troverdig og pragmatisk, og lover at døren til regjeringskontorene står åpen for KrF. Hvis Solberg er solen i universet, fremstår Arbeiderpartiet for tiden som et sort hull.  Arbeiderpartiet suger både på meningsmålinger og internt. Lite tyder på at tidligere nestleder Trond Giske har gitt opp maktkampen mot Støre. Giskes tale i Orkdal, som etter sigende var skrevet av Sigurd Grytten (tidl. Stortingsrepresentant for AP) og tidligere debattredaktør i VG, Elisabeth Skarsbø Moen var et kamprop mot Støre. En skal ikke se bort fra at Giske kan vinne en slik maktkamp. Han er både listigere og mer kynisk enn diplomaten Støre.
Tro og tvil kan være vakkert, men på et tidspunkt må tro overvinne tvil. Før sommeren skal KrF ferdigstille sitt strategiarbeid. Avisen Vårt Land skriver 3. februar at «en ny runde om samarbeid kanskje kan seile opp mot senhøsten og slutten av året». Avisen er også klar på at KrF ikke kan gå til stortingsvalg i spagat en gang til. Slik jeg ser det vil det være politisk selvmord av KrF å velge Støre. Derfor tror jeg KrF går inn i regjeringen Solberg før kommunevalget høsten 2019. Hvis du tror som meg, kan du stemme under, og vinne en boks blå Swix for silkeføre. Hvis du tror KrF før stortingsvalget 2021 velger Støre og Arbeiderpartiet, kan du stemme under og vinne en boks rød Swix mot kladdeføre.
Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden