I 2013 fikk regjeringen Solberg etiketten «blåblå». Slik tenkte nok venstresiden at de skulle skremme velgerne. For venstreorienterte høres sikkert «blåblå» ut som både pest og kolera. Men regjeringens politikk er ikke «blåblå». Erna Solberg er en pragmatisk politiker som slåss for en markedsøkonomi med myke kanter, et sosialt sikkerhetsnett som sikrer verdighet for utsatte grupper og et samfunn med like muligheter. Slik gjør Erna Solberg Høyre til et sentrumsparti. Stortingsvalget 2017 var en kamp om det politiske sentrum. Gahr Støre og Arbeiderpartiet tapte den kampen. Solberg og Høyre vant.
I forrige periode kjempet Solberg-regjeringen frem viktige forvaltningsreformer, politireform og høyskolereform. I tillegg lyktes regjeringen med den økonomiske politikken, slik at veksten i norsk økonomi så langt i 2017 er tilbake etter oljeprissjokket. Selv om regjeringen er en mindretallsregjering, har den demonstrert evne til å gjennomføre store politiske prosjekter. Solberg er en raus statsminister. Der Stoltenberg gjorde regjeringens underutvalg https://no.wikipedia.org/wiki/Regjeringens_underutvalg til regjeringens viktigste beslutningsorgan, beslutter Solberg regjeringen i plenum. Det er høyt under taket i regjeringen hennes. På toppen av det hele har Solberg demonstrert evne til å håndtere negative overraskelser, som flyktningebølgen i 2015. Fortsetter regjeringen som den stevner, er det fullt mulig for Solberg å vinne stortingsvalget i 2021. Skal hun makte det, må hun både utvikle ny politikk, og nye politikere.
Ved høstens valg var innvandring, skatter og avgifter, og skole og utdanning de tre viktigste sakene for velgerne. Miljø og «Økonomi, industri og sysselsetting» kom på fjerde og femte plass. Undersøkelser viser at velgerne mente regjeringspartiene hadde best politikk på samtlige områder. Det er en imponerende prestasjon. Like imponerende var ikke resultatet for Høyre ved skolevalget. Innad forklarer man det dårlige resultatet ved skolevalget med innføring av ny fraværsregel i videregående. Jeg mener det er en bortforklaring. Skal Solberg vinne en tredje periode, må hun styrke grepet om de unge. Den jobben er i full gang.
Dette er oversikten over unge og lovende i Høyres stortingsgruppe som Solberg har gitt stort ansvar. Merk deg at alle er under 33 år:
Tina Bru (f. 1986) – nestleder i Energi- og miljøkomiteen/kvinnepolitisk leder i Høyre/AU-medlem i Høyre:
En av de unge som allerede i forrige periode fikk Ernas tillit og ble valgt som kvinnepolitisk leder i Høyre. Nå er jobben hennes å være Høyres miljøpolitiske ansikt utad på Stortinget, og har fått med seg flere andre unge i Energi- og miljøkomiteen.
Peter Christian Frølich (f. 1987) – Justispolitisk talsperson/Nestleder i Justiskomiteen:
PC har ikke bare fullført juridikum i løpet av sin første stortingsperiode, han har attpåtil skrevet lærebok i kontraktsrett. I justiskomiteen har bergenseren med andre ord full kontroll på saksfeltet og trives godt i debatter.
Mari Holm Lønseth (f. 1991) – boligpolitisk talsperson/Kommunal- og forvaltningskomiteen:
26 år gamle Lønseth føk inn på fast plass i høst, og trønderen har fått ansvaret for boligpolitikken, et område som er særdeles viktig for unge.
Vetle Wang Soleim (f. 1993) – medlem av Finanskomiteen:
Soleim fikk tredjeplassen på Høyrelisten i Møre og Romsdal, og det endte ikke bare med stortingsplass, men sete i sakstunge finanskomiteen. Her skal nordmøringen få bryne seg på tøff motstand fra fremtredende politikere fra andre partier.
Stefan Heggelund (f. 1984) – medlem av Energi- og miljøkomiteen:
Stefan har en politisk CV som er lengre enn alderen hans skulle tilsi, og Høyres hemmelige våpen når det er behov for sylhvasse innlegg i replikkordvekslingene. De neste fire årene blir jobben hans å samarbeide med Tina Bru om å reformere og kommunisere Høyres miljøpolitikk. De siste klimaskeptikerne går tunge tider i møte.
Mathilde Tybring-Gjedde (f. 1992) – medlem av Utdannings- og forskningskomiteen:
Før valget brakte henne inn på Stortinget, rakk hun et drøyt halvår som politisk rådgiver for helseminister og Høyre-nestleder Bent Høie. Det er en god opplæring å ha med seg når hun nå skal forsvare Høyres ære i skolepolitikken.
Noen av de nye, unge og lovende i regjeringsapparatet:
Henrik Asheim (f. 1983) – Kunnskapsminister og regjeringens yngste medlem:
Et overraskende grep fra statsministeren gjorde at Asheim ble Norges første statsrådsvikar. I stedet for å sitte i ro, holde skrivebordet ryddig og sitte og vente på at Torbjørn Røe Isaksen skal returnere fra pappaperm, har han brukt vikarperioden på å sette preg på politikken og debattene. Asheim er en av statsministerens favoritter, og vi skal ikke se bort fra at Erna ser for seg ham som sin arvtaker noen år frem i tid. Nå er vikariatet over, og Asheim gir seg selv toppkarakter. Jeg er enig.
Marit Berger Røsland (f. 1979) – EØS- og EU-minister:
En av regjeringens skarpeste hjerner med gedigen arbeidskapasitet. Hun har allerede imponert som statssekretær i både justisdepartementet, UD og på statsministerens kontor, og kommer til å ha full kontroll på det nye saksfeltet.
Hedvig Heyerdahl (f. 1994) – politisk rådgiver for Europaministeren:
Europaministerens høyre hånd er en språkmektig statsviter som også leder Høyres studenterforening.
Syver Hanken (f. 1995) politisk rådgiver for Kunnskapsministeren:
NHH-student Hanken nådde sitt foreløpige karriereklimaks da han var intern i Geelmuyden Kiese i 2016, men å få bli rådgiver for kunnskapsministeren i en alder av 22 år er heller ikke å forakte.
I Klassekampen 9. november skrev sivilingeniør Vegard Bilsbak et dypt bekymret innlegg med overskriften «Høgrebølga som ingen kan stoppe». Jeg kan trøste Bilsbak med at høyrebølger normalt stoppes av Høyre-politikere selv. Beruset av egen suksess, har Høyres politikere en tendens til å rote seg bort i høyreideologi og erstatte pragmatisme med ideologisk hovmod. En av Solbergs viktigste oppgaver fremover blir å utvikle talentene til ansvarlige Høyre-politikere som forandrer for å bevare.Slik kan partiet befeste posisjonen i sentrum, og bli en magnet for landets største politiske talenter, og for enda flere velgere.
Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden