Så var amerikanerne lei av president Trump. Det er 28 år siden sist en sittende president ikke ble gjenvalgt. God bless America!

Jeg bodde i New York hele 1980. Det året var det vinter OL i Lake Placid. Sommeren tilbragte vi i et sommerhus som en vennegjeng leide i Westport, Connecticut. I ukedagene kunne vi høre Woody Allen spille klarinett på Michaels Pub, eller skimte Lou Reed synge «Walk on the Wild side» gjennom en tåke av marihuana røk på The Bottom Line. På Broadway spilte David Bowie i «The Elephant Man», og på «The Sugar Mill» vant Vigdis Hjorth og jeg dansekonkurranse. Etterpå avsluttet vi natten på Studio 54. Gisselkrisen i Iran preget hele 1980. Det amerikanske flagget hang på halv stang på IBMs hovedkontor i Armonk der jeg jobbet. Amerikanerne skammet seg over president Jimmy Carter som i 1980 stilte til valg mot Ronald Reagan og tapte. Selv drev jeg valgkamp for John B. Anderson. Han var uavhengig kandidat, og stilte på et spennende miljøprogram. «All the way with JBA!» Hver morgen og kveld sto jeg på jernbanestasjonen i White Plains og delte ut løpesedler til pendlerne som kom fra Grand Central Station. Ved valget fikk Anderson 13% i Westchester County, som var min rode. Jeg ble forelsket i USA, og har vært det siden.

I sangen «Campaigner» som Neil Young ga ut i 1977 synger Young at «even Richard Nixon has got soul”. Jeg har tenkt på teksten mange ganger de siste fire årene, og ser ikke bort fra at Donald Trump også har sjel. Skal vi tro Trumps niese Mary er den såret. Mary er psykolog.

Valgdeltakelsen i år var den høyeste på 120 år med om lag 70%. Amerikanerne har gått mann av huse for å stoppe narsissisten i Det hvite hus.  De orket ikke mer løgner og hat. Joe Biden vant valget med 75 millioner stemmer mot Trumps 70. Vi er lettet. Fire nye år med Trump ville være det nærmeste vi kunne komme Dantes syvende inferno i levende live.

– Campaign in poetry, govern in prose, uttalte New York guvernør Mario Cuomo. Og Trump skal ha ros for sin evne til å drive valgkamp. Seieren hans i 2016 var den billigste etter krigen målt i kostnad pr vunnet velger. Trump er en effektiv kommunikator, men kommunikasjonen hans har en høy pris i form av tap av tillit.  Nå får vi en ny president som ikke er særlig underholdende, men som forhåpentligvis kan styre. Joe Biden har vært i toppskiktet av amerikansk politikk i 50 år.  Han har respekt for både spillereglene og for sine politiske motstandere «across the aisle». I likhet med Obama vil han invitere republikanere med i regjeringen. Det er en god start når USA skal heles.

Vi som elsker Amerika vet at amerikanere har en enestående evne til å legge ting bak seg og «move on». Globaliseringen som har vært rådende politisk religion fra åttitallet, har riktignok gjort mange varer billigere, men har også skapt mange tapere. Boken «Hillbillyens klagesang» som kom i 2017 forklarer situasjonen med utgangspunkt i hvit, arbeidsløs arbeiderklasse i Ohio og Kentucky. Netflix presenterer forresten boken som TV serie med premiere 24. november. Trump har tatt mange arbeidsplasser hjem, og økt industriarbeiderlønningene.  Nyliberalismen masseproduserer ulikhet og har spilt fallitt. Verdien av finansielle aktiva er nå tre ganger så stor som realøkonomien.  Biden må regulere finanssektoren strengere, og legge om skattesystemet for å sikre at de som har råd til det finansierer mer av fellesskapet. Dessuten må USA på nytt akseptere Paris avtalen.

Og til slutt; Jeg er lei våset om at Trump blir verdens farligste eks president. Vi som elsker Amerika vet at USA er et demokrati med sterke institusjoner, ingen bananrepublikk.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden