På vei fra Tøyen til Grønland Politistasjon tenkte jeg på tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV). –Vi skal ha verdens beste offentlige sektor, uttalte hun i 2008. Fra nyttår samme året opprettet hun Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Geelmuyden Kiese har hatt rammeavtale med direktoratet siden august 2010.
Da jeg nærmet meg politihuset forventet jeg å bli møtt med en kø av hutrende, passtrengende utenfor bygningen. Men ingen var å se.  Jeg gikk inn, og trakk kølapp nummer 42. På en lystavle kunne jeg se at kønummer 38 var til behandling. Etter noen minutter fikk jeg beskjed om å melde meg i skranke 8. Der satt en blid type i sivil og spurte om høyde, øye- og hårfarge. Mørk blond, så klart.  Deretter ba han meg sette meg på en stol foran en fotoautomat som sto i skranken.
–Ikke smil, sa han. Det er i strid med konvensjonen. Ansiktsmuskulaturen må være avslappet.
Men inni meg smilte jeg, og sendte en varm tanke til Grande Røys. Dette gikk jo som fot i hose.
Gleden varte helt til jeg fikk en lapp i hånden med mine personlige karakteristika; Hans Geelmuyden, alder 56 år, høyde; 188 cm, øyenfarge; grønn, hårfarge; gråsprengt.
-Gråsprengt?
-Som Terje Vigen, svarte mannen i skranken.
-Gråsprengt, er ikke det en fiskerett? spurte jeg.
-Det heter det når man ser ut som deg, svarte han.
Oslo har sannsynligvis verdens beste passkontor, men fargesynet til medarbeiderne som jobber der er under en hver kritikk.
Hold fast og hold ut!
Hans