De siste årene har sosiale medier vært på alles lepper. Forfatteren B.J. Mendelsohns siste bok heter «Social media is bullshit». I boken kritiserer han oss kommunikasjonseksperter for å tilby dyre og dårlig underbyggede råd marinert i lamme buzzord. Mendelsohn skriver at alle på nittitallet snakket om «søkeordsoptimalisering». I begynnelsen av nullene var moteordene «nye medier og blogging». Etter 2007 har mye dreiet seg om «sosiale medier». I 2011 kom «gamification», og i 2012 «big data». Mendelsohn mener alt sammen kamuflerer det faktum at det er umulig å selge noe som helst på sosiale medier.
Vi er enige med Mendelsohn i at sosiale medier ikke er meningen med livet. Vi gir ham rett i at digitalisering av organisasjoner og samfunn handler om mye mer enn Twitter og Facebook. Mikroprosessoren setter oss nok i stand til å kommunisere på nye måter, men enda viktigere er det at den setter oss i stand til å samarbeide, organisere, beslutte og dele på nye måter. Spørsmålet er bare hvordan nærings- og samfunnsliv best skal ta teknologien i bruk?
På tampen av 2012 inngikk IBM og Geelmuyden Kiese et strategisk partnerskap i Norge. IBM har lenge snakket om «social business».  Sosiale medier skulle inn i virksomhetene og gjøre dem sosiale. Gjennom geniale teknologiske Facebook- og Twitterliknende løsninger skulle man gjøre arbeidsstokken mer sosial, delingsvillig og innovativ. Men erfaring har vist at virksomheter ikke er sosiale. Hierarkier, siloorganisering og kommandolinjer hindrer sosialisering, innovasjon og åpenhet.
På konferansen IBM Connect i Orlando i forrige uke viste mange innledere hvorfor betegnelsen «Social Business» ikke er dekkende. I stedet lanseres begrepet «Open Business». Ny teknologi er forutsetningen for en åpen virksomhet, men bare 25 % av løsningen.  Resten er en kulturreise.  Kommunikasjonsrådgivere er viktige veiledere på slike turer.
Vi tror åpne virksomheter er fremtidens virksomheter. Åpne virksomheter tar i bruk ny teknologi, og bruker teknologien til å fjerne lag i organisasjonshierarkiet.  De setter ansatte i sentrum. Det forener og forsterker kulturen. Fellesmål og felles belønning erstatter individuelle insentiver. Åpne virksomheter river ned siloer og åpner for kommunikasjon på tvers. De endrer internkommunikasjonens rolle fra sentralisert ovenfra og ned, til et nav som tilrettelegger for dialog, kunnskapsdeling og sosial interaksjon. Ansattes historier supplerer ordregivning og kontroll fra ledelsen.  Slik blir ansatte virksomhetens viktigste aktivum, ikke bare i festtalene, men i en vidunderlig ny verden.
Det var synd Aldous Huxley aldri skulle få oppleve dette.
Hold fast og hold ut!
Marius og Hans