Fredag er det 1. mai. Etter 40 år med borgerlig revolusjon i Norge, tror jeg mange har glemt hvordan dagen feires. Her får du et kræsjkurs.

I det kapitalismen var i ferd med å bli en parodi på seg selv. Da mange var i ferd med å glemme loven om fallende grensenytte, og hemningsløse gjeldsopptak ga oss en kapitalisme på steroider. Akkurat da rammet koronaen, og sendte verdensøkonomien inn i dyp resesjon. Ifølge IMF har verdensøkonomien en samlet gjeld på 3000 milliarder dollar, 226% av samlet verdiskapning målt i BNP. Norge har nå den høyeste ledigheten siden 1930-tallet. Bare fra 12. til 16. mars ble det permittert flere enn i hele finanskriseåret 2009. I skrivende stund er 430 000 nordmenn, 15,3% av arbeidsstyrken, helt eller delvis arbeidsledige. Ifølge NHOs siste medlemsundersøkelse ser en av fem bedrifter en reell fare for konkurs, mens en av syv planlegger oppsigelser. Bruttonasjonalproduktet (BNP) falt med 14% i mars. Krisen oppstod brutalt og umiddelbart, mens veien ut av krisen kan ta mange år.

I krisetid er vi alle sosialister, eller i hvert fall sosialdemokrater. De siste ukene har finansakrobater og fagforeningstopper kappet om å rope etter offentlig støtte og statlig styring. Borte er alle stemmene som før ville kutte i trygdene. Selv bedriftene har fått sitt eget NAV i den nye kompensasjonsordningen for bedrifter. Så langt har de økonomiske tiltakene mot koronakrisen kostet over 200 milliarder kroner, og bare kompensasjonsordningen koster 20 milliarder månedlig. Oljepengebruken vil øke drastisk, og vi skal prise oss lykkelig for at vi har dype lommer når koronakrisen nå slår inn for fullt.

I år blir det intet 1. mai-tog. Det er ikke på grunn av mangel på interesse. For første gang arrangeres det virtuell 1. mai-feiring. For alle oss som ikke har gått under parole på 1. mai før, så kan årets digitale markering bli en myk start. 1. mai og de verdiene og tradisjonene dagen representerer har aldri vært viktigere.

Fredag kan du følge 1. mai-markeringen på nettsiden 1.mai.no kl. 11-13, direktesendt fra Youngstorget, og synge med arbeiderlyrikeren Arne P. Aasen: Seieren følger våre faner! Arbeidsfolk, slå lag! Hvis du ikke kan teksten, finner du den her. Hvis du er usikker på melodien, kan du se på dette.

Normalt begynner dagen tidlig med besøk på graver til krigshelter, fagforeningstopper o.l. Det holdes appell og legges ned blomster. Så er det kaffe og innledning hos ulike foreninger og lokallag. I Oslo er det taler på Youngstorget før man går i tog. Etter toget er det ulike treff. Gjennomgående er det veldig mye musikk og allsang på 1. mai. En av de mest populære sangene er «Syng høyt, kamerater».

1. mai heter egentlig Arbeidernes internasjonale kampdag. Det er ingen tvil om at de hardeste kampene skjedde på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, så den historiske konteksten er viktig. Det er også en ganske schizofren dag, siden det både er en feiring og en kampdag. Man feirer de kampene som er vunnet og markerer de kampene som gjenstår.

Arbeiderbevegelsens arkiv (Arbark) har en god side om 1. mais historie i Norge.

Når mange på høyresiden ikke føler seg velkommen på 1. mai, tror jeg det blant annet skyldes at mange paroler virker fremmede. Men det finnes også paroler som er relativt normale, slik som denne; «Vi krever klimajobber og aktiv næringspolitikk». Husk du trenger ikke være 100% enig i alt!

Det er viktig å huske at 1. mai er en festdag. Folk går i dress og gratulerer hverandre med dagen. Og så er det viktig at man drikker seg sveiseblind på selve 1. mai og går bakfull på jobb 2. mai. Det er bare borgerskapet og russen som drikker natt til 1. mai.

Årets 1. mai-feiring er en hyllest til alle arbeidsfolk, både de som er permittert og de som står  i jobb gjennom krisen. Den helt unike måten Norge har valgt å organisere samfunnet sitt på var aldri myntet på oppgangstid. Vår samfunnsmodell ble laget for å møte kriser som denne. Gratulerer med dagen!

Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden