Meld deg på frokostmøtet «Slik kan norsk byggenæring lære av EU» her

I en fersk næringslivsundersøkelse som Geelmuyden Kiese har gjennomført, svarer 70 prosent at EU-regelverket har betydning for driften av deres selskap. All erfaring viser at det er mulig å påvirke EU-regelverket, om man kjenner sin besøkelsestid og kommer tidlig med i prosessen. Men norsk næringsliv besøker ikke EU. Man holder seg hjemme og ser på mens premissene for fremtidens næringsliv blir tegnet opp i Brussel.  Dette vil Geelmuyden Kiese gjøre noe med. Når norsk næringsliv ikke drar til Brüssel, inviterer vi Brüssel til Oslo.
Fredag 27. mai inviterer vi til frokostmøte med temaet «Slik kan norsk byggenæring lære av EU». Vi inviterer markedssjef i Enova, Audhild Kvam, Miljøstiftelsen Bellonas Lene Hodge, Sverre Tiltnes fra Bygg21 og administrerende direktør i Rambøll – i Norge, Ole-Petter Thunes. Frokostmøtet ledes av Paal Frisvold, leder av Geelmuyden Kiese Brussels. Vi vil diskutere hvordan vi kan dra nytte av EUs lovgivning for energieffektivisering og spør: Hvilke muligheter gir EUs politikk, direktiver og penger norsk byggenæring?
Meld deg på frokostmøtet her
Byggenæringen er Norges nest største, og kjenner godt til sine egne utfordringer. På fjorårets nest siste dag tok Rambøll-direktør Ole-Petter Thunes bladet fra munnen. I Dagens Næringsliv kalte han en hammer for en hammer: «Vi har endret oss for sent. Som bransje har vi rett og slett vært for sløve». Han adresserte elefanten i rommet. Utdaterte arbeidsmetoder i en bransje med endringsvegring har vært ødeleggende for produktiviteten.
I mars publiserte EU-kommisjonens forskningssenter en analyse av langsiktige renoveringsstrategier for bygg og eiendom. Den konkluderte med at europeiske land ligger lenger bak enn antatt i arbeidet med å nå klimamålene som er satt for næringen. I EU-kommisjonen fatter de vedtak som kommer til å endre byggebransjen i hele Europa fundamentalt. Mens norske byråkrater diskuterer TEK17, tegner EUs byråkrater linjene for de neste 35 årene. Innen 2050 skal Europa være et nullutslippssamfunn. Det er ikke nok til å vekke norsk byggenærings interesse. I følge EUs Transparency Register, en oversikt over organisasjoner som ønsker å påvirke beslutninger i EU, er ikke møterommene i Brussel plaget med selskaper som bygger Norge. Bare én bedrift tilknyttet norsk byggebransje er registrert (Rockwool). De har følge av to organisasjoner (Eiendom Norge og Forskningsrådet) og to forskningsinstitusjoner (SINTEF og NTNU). Det blir fem totalt. I stedet for å påvirke sin egen fremtid, sitter norsk byggebransje hjemme med nisseluen trukket langt ned i pannen.
I GKs nylig gjennomførte næringslivsundersøkelse sier nær halvparten av respondentene at de forholder seg passivt til nye EU-regler. Dette er oppsiktsvekkende. Over 11 000 rettsakter fra EU har hittil blitt innført i Norge, uten at vi har avgitt en eneste stemme i EU-parlamentet. Når regelforslagene går til votering, er vår mulighet til å påvirke forbi. Dermed skulle en tro at norsk næringsliv ville la sin stemme bli hørt tidligere i prosessen. Det gjør det ikke. I følge EUs Transparency Register er det bare 57 norske lobbyister i Brussel. Danmark og Sverige, som er med i Ministerrådet og Parlamentet, har tre ganger så mange. I Brussel er det sjelden norsk næringsliv tar ordet.
Ingen næringer har flere ansatte i Europa enn byggenæringen. Det gjør den til en avgjørende del av  EUs langsiktige industristrategi, og EU-kommisjonen legger stor prestisje i å gjøre Europas industrier mer bærekraftige. I 2014 satte de i gang prosjektet Horisont 2020, verdens største program for innovasjon og forskning. Programmet deler ut 70 milliarder euro over sju år, blant annet til prosjekter i byggebransjen. Formålet er å fjerne barrierer for innovasjon i næringslivet, og sørge for god kunnskapsoverføring. Gjennom EØS kvalifiserer også norske bedrifter til å kjempe om potten. Tall fra november 2015 viser at det er norsk deltakelse i 2.078 søknader av totalt 45.400 søknader til Horisont 2020, på tvers av bransjer. Så langt er det norsk deltakelse i 5 prosent av alle prosjekter som får eller har fått finansiering. For å øke byggebransjens oppslutning rundt programmet, har SINTEF Byggforsk opprettet et eget EU-nettverk. Første punkt på agendaen er “miljøvennlige energiløsninger i det bygde miljøet”, og målet er å øke kjennskapen til Horisont 2020 i norsk byggebransje. Per februar 2016 besto medlemslisten av Oslo Fylkeskommune, Statsbygg, Snøhetta, Caverion, GK, Multiconsult, Skanska og NTNU. Fra Norges nest største næring meldte totalt åtte selskap seg på.
Nisser og dverger bygger i berget, men ikke i Brüssel.
Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden
Meld deg på frokostmøtet «Slik kan norsk byggenæring lære av EU» her