Tilbage til nyheder

Nyhed

juli 20, 2016

Brusselbrevet: Klimaspesial

SPESIALUTGAVE: Europakommisjonen lanserer “Sommerpakken” med bindende klimamål for alle EU-landene, inklusiv Norge. Les hovedpunktene og kommentar av Paal Frisvold.


Europakommisjonen la i dag frem den lenge etterlengtede innsatsfordelingsmekanismen for klimakutt i sektorene for transport, bygg, landbruk og avfall, samt et forslag til hvordan arealbruk og skogbruk skal bli en del av EUs klimamål og en plan for avkarbonisering av transportsektoren i Europa.  

Innsatsfordelingsmekanismen
Kommisjonens forslag til hvordan innsatsen skal fordeles mellom medlemslandene for å nå klimamålene fra Paris og målene om å redusere utslippene i Europa med 40 prosent innen 2030. Sammen med kvotehandelssystemet (ETS) er dette hovedverktøyet for utslippskutt i Europa. 

  • Mål for Norge
    Kommisjonen la også frem mål for Norge sammen med målene for resten av Europa. Norge må redusere utslippene med 40% i forhold til 2005-nivået frem mot 2030. Det samme gjelder for Danmark (39%), Finland (39%) og Sverige (40%). Målene er satt i henhold til BNP. Forslaget er merket EØS-relevant, men i teksten åpnes det for en bilateral tilnærming.
  • Fleksibilitet
    Det legges opp til bruk av fleksibilitetsmekanismer som gir medlemslandene anledning til å; 1. Spare utslippstillatelser fra et år hvor utslippene er lave til et senere år 2. Låne opptil 5% fra neste år i et år hvor utslippene er høye 3. Betale for utslippskutt i andre medlemsland ved å kjøpe utslippstillatelser for å nå egne utslippsmål. For medlemslandene med høyest utslippsmål, slik som Norge vil det være mulig å redusere utslippskuttene med inntil 2 % ved å overføre kvoter fra kvotehandelssystemet. I tillegg vil det være mulig å overføre enkelte tiltak som gir utslippskutt i areal- og skogbruksektoren. 
  • Rapportering og kontroll
    Hvert land plikter å melde inn hvordan målene skal nås for hver sektor, og rapportere årlig på måloppnåelsen. Land som ikke oppfyller målet vil måtte ta igjen utslippskuttene året etter med en multiplikator på 1,8.
  • Mulighetene for norske bedrifter
    For å nå klimamålene vil virkemiddelbruken måtte styrkes. Det vil åpne seg muligheter innen de fire sektorene for å bidra til å redusere utslippene i andre land gjennom deltakelse i prosjekter. Les mer i ukens kommentar under for en analyse av mulighetene for norske bedrifter. 

Landsektoren og skogbruk
Landsektoren bidrar til å binde klimagasser, samtidig vil endring av arealbruk eller hogst av skog frigjøre klimagasser. Kommisjonen foreslår samme beregningsmodell for utslipp, og at utslipp fra landsektoren skal kompenseres for. Tiltak som reduserer utslippene kan brukes til å oppfylle forpliktelsene i innsatsfordelingsmekanismen. 

Plan for å redusere utslipp fra kjøretøy
Europakommisjonen setter avkarbonisering av transportsektoren høyt på den politiske agendaen og la frem en strategi for hvordan EU skal legge til rette for lavutslippstransport. Strategien lister opp en rekke tiltak for å fremme lav- og nullutslippsbiler og hvordan EU jobber for å få ned utslippene i internasjonal luftfart og shipping. Les mer. 


Ukens Brexit
Det er klart at Storbritannia ikke vil ta over det roterende presidentskapet i EU etter at Britenes Statsminister Theresa May ga beskjed til Presidenten av Det europeiske råd, Donald Tusk tirsdag kveld. Estland ligger an til å ta over presidentskapet seks måneder før tiden. Les mer i Politico.

Norge fortsatt “best i klassen”
Forrige uke presenterte ESA poengtavlen for det indre marked. Norge er klart best i klassen når det kommer til gjennomføring av EUs regelverk, og har veldig få saker som henger etter. Samtidig peker ESA på at Norge bruker for lang tid på å innrette seg etter dommer fra EFTA domstolen. Les mer i ESAs pressemelding.


EU bidrar til økonomisk omstilling

Dagens klimapakke levner liten tvil om at EU-samarbeidet har til hensikt å ta FNs Parisavtale om reduksjon i klimagassutslipp på alvor. Midt i mot all brexitskrekk har Kommisjonen tildelt juridisk bindende utslippsmål for hvert land i perioden 2020 til 2030 for transport, bygg, avfall og landbruk. Med Sverige og Norge på topp med 40 prosent kutt, ned til Bulgaria og Hellas i null. Gjennomsnittet blir 30 prosent innen 2030 i forhold til nivået i 2005 som sammen med kuttene for energi og industri blir 40 prosent i forhold til 1990. Lignende tiltak i USA, Kina, Australia og Japan når ikke EU til knærne.

Best og verst 
For EU-landene blir det heftig debatt i Rådet og Parlamentet: Forslaget inkarnerer EU-samarbeidets på sitt aller beste og aller verste. ”Best” – fordi Kommisjonen trekker opp en overordnet målsetting som hvert land skal fordele mellom sektorene utfra sine egne forutsettinger. ”Verst” fordi ingen andre EU-regler griper så mye inn i hvert lands økonomiske og politiske veivalg. I Norge vil for eksempel insentiver for el-biler måtte forlenges, selv om regjeringen tidligere har varslet en avvikling.
Eksportmuligheter
Mye diskusjon vil dreie seg om muligheten for fleksibilitet. Kan vi kjøpe oss fri? Vel, først og fremst må regjeringen sende en detaljert plan til Brussel hvor den beskriver årlige planer for utslippskutt i hver sektor – sammen med politiske og økonomiske virkemidler. Dernest kan vi gå i dialog med andre EU-land for å finansiere tiltak som gir større kutt for samme sum. Tiltak må godkjennes av Kommisjonen og ESA – dersom regelverket tas inn i EØS-avtalen.
Samarbeidsmekanismen vil kunne gi store forretningsmuligheter for norsk teknologi og kompetansemiljøer innenfor transport, avfall og bygg-industri. Sammen med Innovasjon Norge bør Regjeringen invitere næringslivet til å identifisere eksportmuligheter det nye EU-regelverket gir. Slik kan EUs klimapolitikk bidra til økonomisk omstilling i Norge.

Paal Frisvold
Leder, Geelmuyden Kiese Brussel