Mindre avfall havner på søppeldynga
Resirkulering av husholdningsavfall og annet søppel har økt betraktelig det siste tiåret, viser en undersøkelse fra Det europeiske miljøbyrået (EEA). Statistikk fra 32 EU- og EFTA-land viser at 23 prosent av avfallet ble resirkulert i 2004, mens andelen var steget til 33 prosent i 2014. Mens enkeltland trekker helhetsinntrykket ned, ble halvparten av alt avfall samlet inn av kommunene resirkulert i Tyskland, Østerrike, Belgia, Sveits, Nederland og Sverige. EUs mål er at alle land skal klare å resirkulere 50% av avfallet innen 2020.

Havet: sikkerhet, fiske, og miljø
Det er mer hav enn land på Jorden, men for få regler om hvordan vi ferdes der, mener EU. Kommisjonen har lansert en handlingsplan for å styrke forvaltningen av havområdene.

• Sikkerhet: Innsatsen mot pirater, menneskesmugling og organisert kriminalitet til sjøs, skal styrkes – til glede for all maritim transportnæring/godsfrakt til sjøs/sjøtransportnæringen/rederiene.
• Fiske: 15 prosent av alt fiske rapporteres ikke. EU anslår at tjuvfisket har en verdi på 8-19 milliarder euro i året, og lanserer blant annet forsterket satellittovervåking for å ta synderne.
• Forurensning: EU tar opp kampen mot plasten i havet. Målet er å redusere plastforurensningen med 30 prosent innen 2020.

EU samler forsvarskrefter
I etterdønningen av Trump-sjokket USA har sendt Europa, er EUs utenriksministre blitt enige om å ta sikkerhets- og forsvarssamarbeidet ett skritt videre. Dette innebærer blant annet å:

• Oppgradere antall tilgjengelige mannskaper. Sørge for at styrkene har nødvendig kompetanse og utstyr. Samordne opplæring og sertifisering i de ulike EU-landene.
• Flere felles kommandostrukturer, som luftforsvarets EATC. Mer samarbeid om etterretning, satelittkommunikasjon, og søk&redning
• Flere felleseuropeiske forskningsprosjekter for å hindre at Europa sakker akterut hva gjelder materiell.
• Tettere samarbeid mellom forsvarsindustrien i EU-landene.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini vil ta vedtakene videre. Hun vil legge frem konkrete tiltak som skal innfri intensjonene våren 2017.

Brusselblikk! 60-seconds fra Schuman levert av GK-teamets Jonas Duckert Bangsund:

Brexit I: Litt britisk, litt belgisk
Europakommisjonens seniorbrite, Jonathan Faull, ber EU reise sak mot belgiske myndigheter for å gi briter lettere tilgang til dobbelt statsborgerskap. Slik skal britiske eurokrater kunne holde på jobben og det gode liv i Brussel når landet forlater unionen.
Brexit II: Dyr skilsmisse
Hva verre er, er nok prislappen noen stødige EU-diplomater har satt på den forestående skilsmissen. Det kan koste britene opptil 60 milliarder euro å forlate unionen. Summen skal dekke utgifter ved allerede inngåtte avtaler, som infrastruktur, forskningsprosjekter, landbrukssubsidier og pensjon til eurokratene.
Brexit III: Skottland «Look to Norway»
Nicola Sturgeon lukter på en EØS-tilnærming, ifølge avisen The Press and Journal. Skottlands førsteminister sier det primære målet er å holde hele Storbritannia i det indre marked etter Brexit, alternativt kan Skottland søke om tilslutning til EØS-avtalen.

500 EU-lover på vent
Denne uken møttes EU og EØS-landene til det halvårlige møtet i EØS-rådet, og skal en tro referatet var det lite som skilte dette møtet fra møtet i mai. Det siste halvåret er 167 nye bestemmelser lagt inn i EØS-avtalen, men etterslepet vokser. Over 500 såkalte rettsakter fra EU ligger på vent. To av direktivene som ble diskutert er offshoredirektivet og havstrategidirektivet, der Norge og EU er uenige om EØS-relevansen. Ryktene sier at EØS-landene ønsket å ha en tett dialog med EU under de kommende Brexit-forhandlingene, men at de må nøye seg med å bli informert når det passet EU. Europaminister Elisabeth Vik Aspaker ledet møtet.

Norske rederier beholder statsstøtten
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjenner en forlengelse av særordningen for beskatning av rederivirksomhet. Ordningen gir lavere skatt for sjøfart enn den vanlige selskapsskatten på 25 prosent, og skal sikre at rederibeskatningen er konkurransedyktig i forhold til andre europeiske land. ESA har forlenget ordningen fra 2007 med 6 måneder, mens de vurderer Norges planer om å justere og forlenge skatteordningen med ti nye år.

Europaparlamentet holder komité- og plenumsmøter i Strasbourg.

• 18.11: Informasjons- og nettverksdag om IKT-forskning (Information and Communication Technologies). Arrangør: Europakommisjonen. Konferansen henvender seg spesielt til potensielle søkere til EUs forskningsprogram Horizon 2020.
• 21.11: Den europeiske sentralbanken legger frem en årlig statusrapport.
• 21.11: Energidebatt – fornybare energikilder vs olje, gass og kull – ved Friends of Europe, Brussel. Delta i debatten via Twitter på #EnergyOutlook.
• 22.11: Parlamentet stemmer over langtidsplanen for utnyttelse av torskebestanden. Mer info her.

Fem euro for å reise til Norge

Europakommisjonen har lansert det varslede Schengen-passet. Det gjenstår å se om reisepasset vil hindre terroristene eller bare irritere turistene.
– Det vil bare ta et par minutter og man kan gjøre det i egen stue, lovet Europakommisjonens visepresident da han la frem forslaget denne uken. Turister og forretningsreisende som skal inn i Norge og resten av Schengen-området må registrere seg på en nettside, oppgi identitet og reiseplaner, så vil de motta svar etter kort tid. Mot et gebyr på fem euro. Den nye kontrollordningen kalles ETIAS (European Travel Information and Authorisation System), og er bygget over samme lest som det amerikanske ESTA-systemet. Alle som bor i et Schengen-land eller i et EU-land er unntatt ordningen, dermed faller britene utenfor etter Brexit. Briter som vil ta turen til Paris, Berlin eller Oslo, må dermed registrere seg og betale fem euro – til EU.
Målet er å stenge ute terrorister eller kriminelle som ønsker å bevege seg fritt i Europa, hindre ulovlig innvandring og fange opp helsefarer. Reisepasset er neste skritt i en prosess Europas politikere for alvor startet etter terrorangrepene mot Paris i fjor. Det er allerede enighet om at EU-landenes etterretningstjenester skal kunne følge med på flypassasjerer som reiser innad i EU og hente ut opplysninger om navn, adresse, reiserute, bagasje og billettkjøp.
Det er usikkert om et slikt pass vil hindre folk i å ta seg ubemerket over grensene. De finner som regel en vei inn uansett. Det som er sikkert, er at det bidrar til å redusere bevegelsesfriheten for veldig mange turister og forretningsreisende. Over 30 millioner mennesker kommer hvert år til Schengen fra land med visumfrihet.
Hele 95 prosent av dem som søker vil få grønt lys etter få minutter, står det i forslaget fra Europakommisjonen. I løpet av den tiden skal søkerens identitet sjekkes mot organisasjoner som Interpol, Europol og Schengen-samarbeidets egne databaser. Europakommisjonen anslår at registreringsordningen vil koste rundt 230 millioner euro. Den vil tidligst stå klar i 2020.
Mens jeg skriver denne kommentaren kommer en nyhetsmelding opp på mobilen: «Over 340 mennesker fryktes druknet i Middelhavet». Jeg har selv sett migrantbåtene på nært hold, da jeg var en uke om bord på det norske redningsskipet Siem Pilot, som er en del av EUs Frontex-operasjon. Gamle fiskebåter av tre fylt til randen med mennesker. Smale, hvite gummibåter, der utrykksløse barn, kvinner og menn satt tett i tett på den tynne dukbunnen.
Ingen av dem som tar migrantruten fra Nord-Afrika til Europa vil søke om Schengens nye reisepass.
Reidun Samuelsen
Konsulent GK Brussel og redaktør av Brusselbrevet

Ukens spis:

Ikke la deg skremme bort av den sure innehaveren og mangelen på service. Den japanske restauranten Yamayu Santatsu serverer noe av Brussels beste japanske mat, og ligger sentralt til i Ixelles, ved Porte de Namur. Foruten et godt utvalg i sushi og maki, inneholder menyen fantastisk tempura, fersk laks som smelter i munnen og knasende sprø Gyoza. Prisene er temmelig stive på kveldstid, men restauranten har gode lunsjtilbud. Husk å bestille i forveien, eller møt opp tidlig. Yamayu Santatsu er stengt søndag og mandag.

Ukens ikke-spis:

Hvis du er i nærheten av Place Wiener, og lysten på italiensk mat melder seg, ikke gå til Via Roma. Maten er dårlig og betjeningen likeså. Pastaen er smakløs og kjedelig – du lager bedre selv – og tiramisuen de serverer smaker som om den ble laget for tre dager siden.