I disse dager foregår det et intenst lobbyarbeid i Brussel om viktige rammevilkår for energi- og industribedrifter.  Det nye regelverket for handel med utslippskvoter for klimagass (Emissions Trading System, ETS), for perioden 2021 til 2030 bestemmes allerede nå.  

I oktober 2014 bestemte EU-landenes statsledere at klimagassutslipp i EU skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Siden har Kommisjonen jobbet hardt for å meisle ut det nye kvotehandelsdirektivet. Nå skal Europaparlamentet drøfte forslaget og komme med endringsforslag. Deretter sendes Europaparlamentets forslag til EUs klima- og miljøministre i Ministerrådet, før det endelige vedtaket fattes.

Den konservative briten Ian Duncan er parlamentets saksordfører for kvotehandelsdirektivet. Miljøkomiteen holder avstemning om rapporten hans i begynnelsen av juni. Men først skal parlamentets industri- og energikomité stemme over den svenske parlamentarikeren Federleys rapport. Avstemningen holdes allerede den 24. mai.

I forslaget fra Kommisjonen legges det opp til at antall utslippskvoter skal reduseres med 2,2 prosent hvert år frem til 2030. Nå sier mange at dette ikke er nok. Det skal fortsatt tildeles gratiskvoter til industri utsatt for karbon- og investeringslekkasje, altså at virksomhet, investeringer og arbeidsplasser tvinges ut av Europa når det blir for kostbart å oppfylle EUs klimakrav. Spørsmålet er hvor mange gratiskvoter som skal tildeles, og etter hvilken metode. Forhandlingene i Brussel tyder på at metoden for å regne ut tildelingen av gratiskvoter er i endring. Kommisjonen vil oppdatere ”benchmarkene”, eller standardverdiene, som legger grunnlaget for tildelingen. I Federleys rapport legges det vekt på at gratiskvoter skal være en midlertidig løsning.

Europeisk industri betaler også indirekte for EUs karbonprising, at energien benyttet i industrien er dyrere som følge av EUs kvotesystem. Denne våren diskuteres også Kommisjonens forslag om en ordning hvor EU skal kompensere for denne doble betalingen av utslippskvoter. Sist, men ikke minst legges det opp til et nytt innovasjonsfond for finansiering av blant annet fullskala demonstrasjonsanlegg for karbonfangst-, bruk og lagring.  

Ettersom vi nærmer oss avstemningene i komiteene stiger temperaturen i Brussel. Det blir uten tvil en het vår.

Paal Frisvold

Daglig leder GK Brussel